CFC i Norge

Heihei, n er det lenge siden forrige oppdatering, men for tiden befinner jeg meg i Ulsteinvik, litt utenfor lesund, p Sunnmre folkehgskole (SUFH) og n har endelig srdeltakerne/utlendingene/de ikke-norske kommet til Norge! Hit kom vi 4. Januar, og jeg har allerede vrt hjemme en tur med studiesamling p HiOA. 

Livet p SUFH er noe annet enn livet i Durban, da vi har faste rutiner med morgensamling 08.30, skole til 15.15, litt vel tidlig middag deretter, og mye trening p treningsenteret som ligger 50 m unna skolen. Jeg deler rom med Sabine fra Norge, Thoko fra Sr-Afrika og Justina fra Bangladesh, noe som er veldig koselig, men det er ogs litt slitsomt hele tiden bo opp folk. 

Dagene for oss p internasjonal linje er lagt opp med 30 min morgensamling p norsk for hele skolen, der vi p internasjonal linje (16 utenlandske og 10 nordmenn) m oversette p rundgang. Deretter har vi forelesninger om globale sprsml som konfliktlsning, klima og milj, etisk handel, utvikling osv, og denne uken har vi begynt forberede KFUK-KFUM turn som vi skal p neste fredag. Her skal vi reise til blant annet Voss og Hareid, og rundt i lokalmiljet for informere om etisk handel og FNs frste brekraftsml; utrydde fattigdom innen 2030, samt samle inn penger til veldedige forml, som jeg ikke er helt sikker p hva er enn. Jeg og fem andre har ftt ansvar for etisk handel, noe jeg hittil syns er veldig spennende og gy jobbe med! 
Vi har ogs faste dager der vi har gym, og vi rakk to sm morsomme skiturer fr snen forsvant, og det nesten ble sommer her...
 





P mandager er det satt av tid til rydding av klasserommet vrt, og p fredager vasker og rydder vi fellesrom samt rommene vre. 

I dag startet vi med valgfag, som vi skal ha seks fredager til. Her mikses hele skolen, og jeg har blitt med p improteater. Dette virker hittil veldig skremmende da man m vre bde kreativ og spontan, samt vre villig til gi fra seg kontrollen, og ikke bry seg s mye om hva andre tenker. Selv om det er utfordrende tror jeg det kan vre veldig bra ha denne erfaringen seinere, og oppleve bli satt litt ut av komfortsonen! 

Maten her er god, og menneskene er trivlige, men det er fremdeles litt vanskelig for oss p internasjonal linje bli kjent med 100 andre helrsstudenter, som har rukket bli veldig gode venner. Men det fine er at vi deler mange like interesser og oppfatninger med mange folk p blant annet den ene linja kalt global safari. Dette er "reiselinja" p skolen, og de har vrt i Tanzania og Palestina/Israel, og drar neste fredag til Sr-Afrika (Durban og Cape Town), noe jeg misunner dem veldig!!! Vi prver derfor utveksle erfaringer og tips. Hvard og jeg har fortalt masse om Sr-Afrika og gitt tips til hva de br se etter, og jeg tenker at jeg skal finne ut enda mer av forholdene i Israel og Palestina, ettersom det n viser seg at jeg skal til Israel med organisasjonen Lions i sommer!! 

Jeg trodde at jeg var ferdig med lre om andre kulturer, land og mennesker, for en stund n, men bo p fhs sammen med mennesker fra seks andre nasjoner, hre om deres oppfatninger av Norge, vre til stede nr de smaker pinnekjtt, eller trr brdskive med brunost for frste gang, vil jeg si er en like stor og viktig erfaring som selv vre fremmed i et ukjent land. En viktig erfaring for egen utvikling, og som  gir en bredere forstelse av verden vi lever i. 



Utsikt fra klasserommet vrt 

Pietermaritzburg - Durban - Oslo

Dette innlegget skulle vrt postet p sndag, men pga. mangel p nett kommer det i dag :)

 

P mandag morgen tok vi en av de lokale taxiene (minibussene) til Pietermaritzburg (Pmb), hovedstaden i provinsen KwaZulu Natal. Der kom vi rett til et mte, skalt round table, der ca. 15-20 folk var og snakket om hvordan vi kan forhindre miste den kommende generasjonen til drugs og alkohol, hvordan vi kan hjelpe dem nr de frst har kommet inn i det, hvordan vi kan hjelpe familiene osv. Det var et ganske interessant mte, men vi har aldri helt blitt introdusert for Y-justice, s det ble til at vi satt og hrte p alt som ble sagt. P kvelden mtte vi en nordmann som bor p hostellet til YMCA, og det var s koselig snakke norsk med flere enn Hvard!

Dagen etterp ble vi med p Y-justice i nabohuset til YMCA. Dit kommer det folk fra ca. 16 og opp mot 35 ? 40 r, for vaske klr, dusje, skrive p datamaskiner, f mat, snakke med hverandre, spille spill, lese, og bare vre i et trygt omrde. Vi var der til ca. 12 og spilte kort og litt forskjellig med disse folka. P ettermiddagen gikk vi en tur i byen med Isak (en av de vi mtte p National Council, som er frivillig i Pmb), kjpte inn grillmat, og hadde srafrikansk braai med oss og folk fra Kenya og Zimbabwe, p kvelden. Her er det vanlig grille blant annet kylling og noen spesielle plser, og lage skalt pap (noe maismel og vann, ser ut som potetstappe, men smaker ikke det samme) og shakalaka (sterk tomatsaus med noe grnnsaker), og spise alt med hendene! Veldig godt!



P onsdag stod vi opp tidlig og dro fra YMCA kl. 07 sammen med mange folk, til en skole i townshippen kalt France. Merkelig, men var noe med at townshippen ble oppkalt etter en fotballkamp Frankrike hadde vunnet ellerno. P skolen var det siste skoledag, og vi var der i anledning YMCA-programmet TEEEP, som str for The Economic Entrepeunership and Education programme, der barna lrer om konomi, hvordan man skal spare osv, noe som er veldig viktig her. Avslutningen var en veldig spesiell opplevelse ettersom de startet med en 30 minutters morgensamling, eller morgenbnn hvis man kan kalle det det. Rektoren p skolen sang frst noen sanger p zulu med barna, og etter hvert kom en lrer og holdt en laaang bnn, som virket som det var innvd, ettersom barna alltid sa Amen og Halleluja i kor, flere ganger under bnnen. Etter morgensamlingen fikk barna diplomet sitt for ha fullfrt programmet, og de fikk deretter papirpenger, som hadde blitt regnet ut ut ifra poeng de hadde samlet opp gjennom de mnedene de har tatt del i programmet. Med disse pengene kunne de kjpe seg forskjellige leker og spill, blant annet sjakk, UNO, spebobler og penner. Etter avslutningen p denne skolen, dro noen tilbake til YMCA, men ettersom YMCA ikke vil bruke s mye penger, endte det med at fem av oss mtte g til neste skole og vente der i 2,5 timer. P vei dit gikk vi innom en av de mange tuck shoppene og kjpte iquinja, som er et slags fritert rundstykke (koster 2 rand, ca. 1,5 krone), og fikk med polony (plse) og ost, og en stor brus, til fem personer, for ca. 20 kr til sammen!! Dette spiste vi under et tre p noen steiner, og noen av de jeg var med, mente at dette nok kunne vre hjemmet til noen, men at de n var p jobb.. Etter en lang stund kom de andre, og vi begynte ordne i stand til en slags fest for skolebarna som n har ftt sommerferie/juleferie. Med ballonger, kjeks, saft og hoppeslott var barna veldig fornyde, og det var litt av en jobb f dem til st i k og vente p tur. Festen varte i ca. tre timer, og det var mer enn nok for vr del, men det var veldig fint f hjelpe til med noe, og se at barna hadde det s bra.


Morgensamling 



iquinja (?)



hdr
Kuene gikk rundt p fotballbana like ved hoppeslottet 
 

Dagen etter var det juleavslutning for de ansatte og frivillige. Med morsomme leker, braai og koselige folk, ble det veldig bra. P kvelden gikk noen av oss ut i Pmb og hadde det veldig koselig.

Vi kom tilbake til Durban p fredag, vret var grtt som vanlig og senga mi var full av larver, s da kjente jeg at jeg begynte glede meg til komme hjem. I gr dro Hvard, Thoko og jeg ned til byen for handle litt, og p kvelden mtte Hvard og jeg Eli p teateret nede i byen, og s Sound of Music sammen, noe som var veldig hyggelig. Etter det utforsket vi byen en siste gang, noe som var ganske trist? I dag skal vi handle inn noen siste greier, pakke oss ut av huset, si hade til folk, fr vi drar hjem i morgen kveld. Det er ganske sykt tenke p at vi har bodd i dette huset i tre mneder, og at jeg nesten har bodd i utlandet i fire mneder.

Tro det eller ei, blir det trist forlate dette huset. Trist ikke lenger bo opp fem andre. Det blir rart ikke alltid ha noen vre med. Det blir rart ikke legge seg til lyden av bilalarmer. Det blir trist ikke lenger bo i et nabolag, der du m se opp for aper. Det blir rart ikke sitte i en local taxi, vente i en time p at den skal bli fullstappa, for s kjre til Luganda. Det blir trist og rart ikke lenger omgs svarte, pne, positive, imtekomne mennesker. Det blir rart ikke lenger kjefte p Hvard, og trist ikke danse p vr norske mte, sammen med alle afrikanerne.

Det blir rart komme hjem til huset mitt som ligger s langt unna alt. Det blir rart hre alle snakke norsk igjen. Det blir rart ikke omgs folk fra forskjellige land som har helt forskjellige tanker og syn p ting enn det jeg har. Det blir rart skulle fortsette det gode livet vi lever i Norge, omgs folk som ikke har gjort det samme som meg, som ikke skjnner hva vi har opplevd. Det blir rart komme hjem til julestrida, med priskriger og alt for billig mat. Det blir rart komme hjem til nordmenn som omtaler Afrika som et land istedenfor et kontinent, folk som forventer at jeg har blitt brun fordi jeg har jo vrt i Afrika. Jeg hper jeg slipper forsvare hva vi har gjort og hva vi ikke har gjort, og hvordan jeg greier dra p fest hjemme i Norge, eller fortsette livet, nr jeg har sett hvor flt folk i Afrika har det.   

Det blir s sykt godt komme hjem til Norge. Til verdens beste land, til landet som scorer best p utviklingsindeksen og demokratiindeksen. Landet med gratis skolegang og helsetjenester. Landet der vann i springen, varme, mat og tak er en selvflge. Landet der ungdommer klager over at de m g p skolen. Trygge gode Norge.  Der du kan glemme lommeboka p en butikkhylle, og noen vil finne den og kontakte deg.

Det blir s godt mte alle venner og familie, mennesker jeg vet jeg kan stole p. Mennesker som kjenner meg aller best, og som jeg deler s mange minner med.

Jeg gleder meg virkelig n, men gruer meg samtidig.

Jeg hper folk skjnner, gjennom det jeg har skrevet, at generalisering av Afrika, et kontinent, ikke er helt innafor, og at vi br legge fra oss fordommene og stereotypier vi har om ting rundt om i verden, og rundt ting vi ikke har noe greie p. Vi forventer jo f.eks ikke at en kommer hjem brun etter ha vrt noen dager i Sverige p sommeren, selv om vi forventer det etter noen dager i ferieparadisene i Hellas og Spania, og alle disse landene ligger i Europa ;) kanskje ikke temperaturene i Mali og Zambia er de samme ogs da? Og selv om de snakker finsk et sted i Europa, kan vel ikke alle finsk? Kanskje det gjelder Afrika ogs... 

Port Elizabeth - Cape Town

Datoen for hjemreisedatoen nrmer seg virkelig n, noe jeg ikke liker i det hele tatt. Det er s mye mer jeg har lyst til oppleve i dette landet, og det er s mye mer jeg vil gjre, men samtidig har vi opplevd veldig mye, og nr jeg ser alle bildene av juletrr og julelys p sosiale medier, kjenner jeg det ogs blir godt komme hjem.

Uansett, siden sist har vi farta en del mer.

Den nest siste dagen vi var i Port Elizabeth, tok Sherwin (kontaktpersonen vr i PE) oss med til en pingvinpark. Jeg trodde vi skulle til en strand med massevis av ville pingviner, s ble litt skuffet da det viste seg nrmest vre et lite plaskebasseng med noen sm pingviner. Men stedet er veldig bra ettersom de hjelper pingviner som har blitt syke eller skadet som en flge av menneskelig forurensing.. Vi dro deretter til det srligste punktet, en veldig stille strand med et fyr. Vi fikk deretter se the Donkin Reserve, en stor plass med utsikt over Algoa Bay, der "The voting line statue" med Nelson Mandela er plassert, samt det strste srafrikanske flagget (som selvflgelig ikke hang p stanga da vi var der) og mer kunst som viser historien til Port Elizabeth, samt "gravkammeret" til Elizabeth som byen er oppkalt etter. P kvelden fikk vi hilst p flere av Rowans venner han har i PE.






 



 




 

Dagen etter dro Thoko tidlig fra PE ettersom hun skulle tilbake til Durban. Vi andre tre var med og arrangerte avslutning for en av Y-zonene (SFO-lignende). Denne Y-zonen er for barn som kommer fra virkelig tragiske familier i gangstermiljet. Hun ene jenta hadde en mor som hadde drept faren og snnen, og som n var sammen med en av de mest beryktede gangsterene. I tillegg hadde hun brukt narkotika under svangerskapet, noe som resulterte i at denne jenta ligna mer p en trering enn en ttering? Vi klipte ut forskjellige figurer, lagde papphatter osv. Da ungene kom malte jeg dem med ansiktsmaling (s helt forferdelig ut, men de var fornyde), og s fikk de gave, mat og godteri.







 

P kvelden tok Hvard, Rowan og jeg bussen til Cape Town i 12 timer, men som gikk relativt fort ettersom vi n ogs hadde store seter og utsikt over fantastisk srafrikansk natur!


 

1.desember kom vi fram til Cape Town, og fikk se noe helt annet enn hva vi er vandt med fra Durban. Cape Town er veldig lik en europeisk by, og da vi satt p torget og spiste lunsj, minnet det veldig om Kroatia. Samtidig var det noe nytt se s mange hvite, og i sentrum var ikke segregeringen like synlig som i Durban sentrum, men har vel litt med hvor fint Cape Town sentrum ser ut i forhold til Durban sentrum, og hvor mer turistifisert byen er. Rowan tok oss med til Seapoint, et veldig fint omrde, der mange trener p strandpromenaden. P kvelden utforsket vi byen og mtte flere av Rowans venner.


Seapoint 
 

Dagen etterp dro Hvard og jeg p sightseeing med den rde hop on- hop off bussen, som de har ca. overalt. Vi s det meste av Cape Town, og hoppet av p en fantastisk vingrd der vi hadde vinsmaking. P denne sightseeingen fikk vi virkelig se segregeringen. P den ene siden av veien var det skur og bittesm hus, mens p andre siden var det store villaer. Man kan jo tro hvem som bor hvor? p vingrden s vi ogs bare svarte menn som jobbet med selve vindruene, mens hvite mennesker var mer se i restauranten. Kan jo lure p lnna her og.. ogs ganske fascinerende se kritthvite gamle mennesker, som garantert levde i Sr-Afrika under apartheidregimet, kjre oppover bakkene i store Jeeper og Range Rovers mens svarte menn i bl arbeidsdresser kjrer oppover i fullasta sm pickuper. Med ganske ulikt forml for dagen regner jeg med..



ene siden av veien, med store fine villaer 


Andre siden av veien, township
 

P lrdag tok vi cable car opp til det kjente, og visstnok et av de sju mest fantastiske naturreservatene i verden, Tablemountain. Fjellet Cape Town er kjent for, og som man kan se fra ca alle steder av byen. Vi gikk en fin tur til det ytterste og hyeste punktet p fjellet ? hele tiden med fantastisk utsikt! Vi la oss ogs litt p noen steiner og prvde f litt farge. P kvelden dro vi ut og sjekket nattelivet, men fikk oss en del ekle opplevelser. Da vi spiste middag ble jeg virkelig provosert da den hvite gamle eieren av stedet seksuelt trakaserte den yngre svarte servitren, og hun kunne jo selvflgelig ikke si noe mot han. Da ville hun vel ha mistet jobben, og det er ikke s veldig ideelt nr man bor i et land med 26 % arbeidsledighet.. jeg turte heller ikke si noe ettersom jeg var redd hva han mannen kunne ha kommet til gjre, men i ettertid angrer jeg veldig ettersom han antagelig ikke ville gjort noe mot sine kunder. P vei fra restauranten ble vi forfulgt lenge av en mann som ville selge oss forskjellige greier, selv om vi hele tiden sa nei. Til slutt mtte vi g inn i en butikk og vre der en stund, i frykt for at han ville true oss hvis vi ikke kjpte av han. Da vi kom ut av butikken mtte vi ei annen dame, som spurte oss om penger. Vi sa at vi ikke hadde noe, men hun fortsatte flge etter oss i mange minutter, og smisket med ord som honey, sweetie osv.. vi ble til slutt kvitt henne, men fikk hre av Rowan at ikke byen var trygg ettersom mange gangstere (er visst ogs en del av det i Cape Town) var ute, i tillegg til at mange akkurat har ftt lnn, som vil si at klubber og barer er fullere enn vanlig. Til tross for dette fikk vi en fin siste kveld i Cape Town.






 



 

P sndag dro vi til Waterfront, et veldig turistifisert sted. Vi tok pariserhjulet, der vi fikk utsikt til mye av byen, gikk litt rundt, og spiste lunsj, fr vi dro tilbake til hotellet og til flyplassen. Da vi skulle sjekke inn bagasjen, en time fr avgang, kom Rowan p at han ikke hadde ID med seg... det endte med at Hvard og jeg bare mtte g, og trodde egentlig at ikke Rowan kom til rekke det, men rett fr flyet ble stengt for ombordstigning, kom Rowan, som da hadde ftt mye hjelp av en dame i innsjekkingen, lading av telefon p kontroet hennes, bilde av ID p melding, og flge til gaten og inn p flyet.


Tablemountain i bakgrunnen 
 

Vi kom hjem p kvelden, og vil ikke akkurat si at jeg har savnet bo i det ekle huset. Vr del av leiligheten lukta gammelt mugg, og p badet l det en svr kakkelakk som jeg ikke vet om er dd eller levende, og badematta var svartflekkete og klissvt? badet hjemme i Norge, og rensligheten, er noe av det jeg gleder meg til ved komme hjem! Det skal bli deilig kunne g inn p badet uten flipflops, spise med ordentlig kniv og gaffel, g p teppet uten fle at du sitter igjen p det, og sette ting i oppvaskmaskinen istedenfor mtte vaske alt for hnd, og dermed ikke behve vaske ting andre har glemt vaske, for at du kan ha noe spise av eller med!

14 dager igjen

Heihei, i det siste har det skjedd en del, mer turistrelatert enn jobbrelatert, men dagene har hvertfall gtt fort! Forrige mandag fikk Hvard og jeg endelig testet en turistattraksjon, ettersom vret tillot det, og dro til Moses Mabhida Stadium og tok sky car, noe som gir en utsikt over hele Durban. Veldig fint se. P kvelden dro alle i huset p intern brai (grilling) hjemme hos generalsekretren i YMCA South Africa, i et ganske rikt omrde. Vi mtte svenskene og danskene fra national council igjen, og hele kvelden var veldig koselig. Brai er en veldig stor greie her i Sr-Afrika, der man inviterer s mange som mulig til huset sitt, og inkluderer de fleste, s var kult at vi fikk vre med p det.



Melissa, Lea (jentene vi bor med), Thandeka (kontakpersonen vr i Durban) og Thoko (srafrikanske cfc)


Aper p gata i Durban 
 

Dagen etter mtte jeg en jeg har blitt kjent med, og vi dro til Durban Ice arena og stod p skyter innendrs, noe som var ganske kult med tanke p at vi faktisk er i Afrika, og at jeg ikke husker nr jeg sist stod p skyter i Norge.

P onsdag var det endelig fint vr s Hvard og jeg dro p stranda. Det var en opplevelse i seg selv, da jeg ble sittende en stund alene ettersom Hvard skulle kjpe is. Mens han var borte og spiste is, kom det forskjellige svarte menn til meg og lurte p om vi skulle gifte oss, at jeg s s ensom ut der jeg satt, om de kunne sette seg ned med meg osv.. Var ikke s veldig behagelig, men litt gy. Etter en stund kom Hvard med Eli, vr nye srafrikanske venn. Eli tok oss med til en annen del av stranden, der vi fikk bada masse i det indiske hav!! Veldig deilig vann, men store blger og mye kraft.


South Beach 

Fra torsdag til lrdag dro vi til feriestedet for hvite fattige srafrikanere,Toti, ca. 30 min fra Durban, for ha midterm evaluation, noe jeg syns kom litt i seneste laget, med tanke p at hjemreisen snart er her. Vi hadde litt selvrefleksjon, evaluering av programmet, noe som virkelig var ndvendig med tanke p neste rs deltakere, og fikk bada i sjuke blger.



 

 



 

Helgen gikk til handling, rydding og litt kulturell utforsking p kvelden.

P mandag tok vi (alle fire CFC deltakere) buss kl.07.00 fra Durban og var framme i Port Elizabeth ca. 23. Turen var lang, men veldig fin ettersom vi fikk sett ekstremt mye fin natur, og hadde ftt booket business class med gode store seter, i tillegg til en god del filmer. Vi ble hentet av kontaktpersonen vr her, og ble kjrt til YMCA her i PE, hvor vi sover i et intern house.

Fra onsdag til fredag var vi med p arrangere en sommercamp litt utenfor Port Elizabeth, for 65 11 og 12- ringer, som skal begynne i 7. klasse etter jul. Formlet med campen var sveise gjengen litt mer sammen, men ogs undervise dem om forskjellige viktige temaer som gruppepress, attitude, taleteknikk og lederskap, ettersom det skal bli valgt ut noen ledere av dem til hjelpe de andre elevene og bidra til et godt lringsmilj. Skolen elevene gr p ligger i Galvendale, like ved YMCA, og er et omrde preget av mye narkotika, alkohol, kriminalitet, og ikke minst gjenger (der vpen er hyppig brukt). Dermed er snne camper viktige for opplyse barn i tidlig alder om hva som er riktig og viktig her i livet, og dermed unng miste framtidens generasjoner til disse grusomme miljene, ettersom rekruttering til disse gjengene allerede starter i en alder av 12 r.

Jeg likte ideen om campen, men resultatet ble ikke som det burde ha vrt, da alt for lite planlegging gjenspeilet seg i programmet. Men barna koste seg, fikk vre p et trygt sted, fikk bada og lekt, og spist god mat, noe som ikke er en selvflge for alle.






 

Vi kom tilbake fra campen p fredag, og dro til et shoppingsenter her for sjekke ut black Friday, men ble ikke andre innkjp enn fra matbutikken. Black Friday er en stor greie her i Sr-Afrika, og alle butikkene var stappet fulle med folk!

P lrdag dro Hvard, Thoko (jenta fra Sr-Afrika) og jeg p stranda, og fikk solt oss og bada en del, og p kvelden sjekket vi ut byen.

P sndag dro vi alle fire til Rowans kirke (han er fra PE) p en skalt youth service, alts gudstjeneste for ungdom. Kirken var veldig rolig i forhold til de andre kirkene vi har vrt p her, og varte ikke s lenge. Etter gudstjenesten dro vi til foreldrene hans, og fikk kjempegod lunsj av moren hans. Det var fint endelig se hvor han kommer fra, og foreldrene og boforholdene var noe helt annet enn jeg hadde sett for meg. Etter besket dro vi p marked p stranda med kontaktpersonen vr her, og etter dette fikk vi litt guiding, og kjrte langt ut til utkanten for se havet annet enn fra stranda.Der var det skogbrann s vi fikk ikke se alt, men vi fikk oss en veldig fin tur.

Koeksisters, en slags kake de fargede srafrikanske spiser hver sndag etter kirka. 




 

I gr ble Hvard og jeg med kontaktpersonen vr her til en lvepark. Vi kjrte gjennom en del skog og kratt der vi s giraffer, antiloper, noen rare dyr jeg ikke vet hva var, og gnu, fr vi kom til stedet der det var masse lver og tigere. Etter dette dro vi videre ut p landsbygda og s helt fantastisk srafrikansk natur, med dype grnnkledde daler, og kom til slutt til en fin strand med store, bratte sanddyner








 

Ellers har jeg det veldig bra, og jeg er s glad for at sola endelig har vist seg, og har virkelig ikke lyst til dra hjem n. Det er mye negativt man kan si om Sr-Afrika, men kulturen deres, folkene, musikken, og ikke minst naturen, er noe jeg virkelig har blitt glad i her.

Siden sist

Det er en stund siden jeg har kommet med en oppdatering om hva vi gjr her for tiden, men vi har fremdeles mye fri, helst flere fridager enn arbeidsdager, og jeg fler til tider at vi er p en veldig lang ferie.. noe som selvflgelig er deilig, men ogs litt frustrerende ettersom jeg dro hit til Sr-Afrika med en tanke om skulle jobbe frivillig.

Men men.. Siden Vietnam har vi jobbet litt i Luganda (township) med vennene vres i Local Action Group, med ferdigstilling av rapporter, sknader osv ang hygieneprosjektet. I starten av mneden dro Hvard og jeg til Ushaka marine world, en aktivitetspark med bde aquarium, klatring, vannaktiviteter ++, der vi dykket med haier!! Vi fikk dykkemaske, og ble satt i et slags bur som ble dratt ut p vannet i et stort badebasseng med masse hai. Det var trygt, men veldig skummelt da haiene kom veldig nr oss, og man kunne se haifinnen stikke opp av vannet.



 

Lrdag 5. november arrangerte prosjektgruppen til Melissa og Lea (afrikanske jentene i huset), en feiring av african youth day, som hadde vrt tidligere i uken. Som nordmenn syns Hvard og jeg det var ganske drlig planlagt, ettersom det var ment starte kl. 09.00, mens vi var p butikken og handlet mat til arrangementet kl. 10, og ingenting begynte fr 11.00, men det er vel african time som gr igjen i alt her? Hva dette arrangementet egentlig var, skjnte vi heller ikke, ettersom publikum s ut til vre mange barn helt ned i 6-7 rs alderen, mens temaer som innovasjon, miljtiltak, kultur osv, var temaer.. P kvelden tok vi oss en tur ut, og fikk noen nye srafrikanske venner.

Sndag kveld ble vi med en av de vi hadde blitt kjent med dagen fr, til townshippen Umlazi, ettersom det der skulle vre en stor konsert med noen av Sr-Afrikas strste artister. Stedet vi kom til var veldig svart, og hvite mennesker var tydelig ikke hverdagskost. Vi koste oss likevel, og fikk oppleve litt srafrikansk kultur, og alt var bare fryd og gammen, helt til vi skulle dra hjem og iPhonen min var borte? igjen.

En annen opplevelse var onsdagen forrige uke, da vi frst ble med den tidligere CFC-deltakeren som bor med oss, til Kwa Mashu, en township, for se p uteksamineringen av YMCA- programmet TEEP; training entrepreneur and economic program, som i hovedsak handler om lre unge viktigheten av konomi og sparing, i ung alder. Kurset blir holdt p skoler, som en del av timeplanen til barna, og vi fikk dermed sett enda en skole og masse ivrige barn, som hilste hflig p oss da vi gikk forbi. Etter skolebesket, som egentlig gikk mest ut p gi barna mat og godteri og applaudere da de fikk diplomet sitt, dro jeg til en zulufrisr nede i byen. Jeg hadde hrt at man kunne klippe seg for en pris ned mot 15 R, s jeg ble ganske overrasket da frisren ville ha 150 R av meg. Heldigvis hadde jeg tatt med meg Melissa (fra Zimbabwe), og fikk henne da til forhandle om prisen, og endte med betale 40 R. Dette sier vel kanskje litt om hvor mye penger det er forventet at hvite har, i forhold til svarte? Det som igjen overrasket meg, var at hrklippen var unnagjort p 3 minutter, da dama delte hret mitt i to, fant fram kjkkensaksa, og klippet rett over p hver av delene, og s sa seg fornyd? S n er vel kanskje ikke hret mitt helt rett, men jeg ble hvertfall en erfaring rikere.

P lrdag hadde Hvard og jeg blitt invitert p bttur med vr nye hvite venn Eli. Da vi vknet opp var det strlende vr, og han hentet oss og kjrte til havna. Vi spiste lunsj i sola, men da vi skulle til g om bord i bten, begynte det selvflgelig tordne og lyne, og vannet btta ned.. Dermed ble ikke btturen helt som planlagt, men vi fikk oss en 10 min tur rundt i havna, og kom tilbake klissvte. Eli tok oss da heller med til Umhlanga, et av de finere strkene i Durban, og videre til Gateway, et gigantisk kjpesenter her. P kvelden utforsket vi igjen noen typisk svarte steder, noe som betyr oppmerksomhet og mange blikk, men ogs mye mer liv og underholdning enn hvite steder.


Umhlanga beach

Vi har som sagt mye fri, og det er ikke alltid like lett vite hva vi skal fylle dagene med ettersom vret her ikke tillater gjre hva som helst (fryktelig mye regn). Grunnen til at vi har s mye fri er at vi har ftt en timeplan der det str frt opp LAG (Local Action Group) veldig mye, men er en person syk, eller kommer det noe i veien for en person, blir det avlyst. De fleste vi jobber med i Luganda LAG har ogs minst et barn hver, til tross for at de ikke er veldig mye eldre enn oss, og m dermed skippe jobb hvis barna er syke. Koordinatoren vr her nede, er ogs ganske vimsete, og er plutselig borte, og kan aldri helt gi svar p ting. Som sagt tidligere, var egentlig planen at vi skulle vr i Port Elizabeth n, og s videre til Cape Town, men pga. et eller annet, ble programmet vrt flytta, og n drar vi til Port Elizabeth p mandag, og Cape Town er ikke lenger aktuelt, noe jeg syns er veldig synd.. 

Menmen, det positive med et snnt opplegg er at vi lrer oss vre fleksible, i tillegg til ikke ha store forventninger eller innstille oss p noe som helst, men bare leve i nuet ;-)

Mine oppfatninger av religion her nede

Dette innlegget er ikke ment for stte verken noen personer eller religioner, kun for f ned noen tanker og stille sprsml ved troen p noe strre, nr jeg kommer fra sekulre Norge til et land med mer tro og strre tilknytting til kristendommen.

P sndagen fr vi dro til Vietnam, ble Hvard, Melissa, Lea (de to jentene vi bor med) og jeg, med en tidligere YMCA -intern, til kirken hans i townshippen Umlazi. Kirken var en slitt bygning, like ved et supermarked og en samlingsplass, der det satt mange mennesker, og blikkene var mange da vi gikk forbi.

I kirken var det full sang, glede, trer og frustrasjon. Alle som var p besk i kirken mtte opp p scenen og presentere seg selv for resten av kirken, og fikk da stor applaus da vi var ferdige. Kirken hadde en pastor som preket p engelsk, mens en annen oversatte alt p zulu. Det virket nesten som et rollespill der de snakka til hverandre. De pekte og skreik om hverandre, og til tider virket de som de snakket til Gud som stod bakerst i kirka. . Det var helt surrealistisk, og med andre ord en veldig spesiell opplevelse for en som knapt nok gr i kirken p julaften hjemme i Norge.  

Jeg blir litt skremt over hvor mye folk legger i religion, og i denne gudstjenesten virket det som noen viet hele livet sitt til Gud. Det var blant annet en forsanger som s ut som han ble helt fortvilet eller opprrt mens han sang. Han lagde mange rare ansiktsuttrykk, og s ut som han trodde han ble connected til Gud. Samtidig var det mange andre av menigheten som grt og "kommuniserte" med Gud ved ha armene opp mot himmelen, og sa pastoren noe de flte seg truffet av, reiste de seg opp og veivet med armene.

Kirkegjengen 

Jeg var ikke helt sikker p hva forskjellen p en prest og en pastor var, men Melissa fortalte meg at en prest bare er  vanlig yrke som en lege eller lrer, mens en pastor er en som har blitt valgt av Gud. Men sprsmlet mitt er da: Hvordan vet de andre i menigheten at han er valgt av Gud? Kan flere bli valgt av Gud? Er han i virkeligheten bare maktsyk og vil ha mest si i menigheten, eller ligger det virkelig noe i det? Og hvis det virkelig ligger noe i det; hvordan merker man at man er valgt av Gud?

Det er virkelig mye jeg ikke har tenkt p fr, som omhander religion og kristendom, som jeg har begynt tenke p under dette oppholdet. Blant annet fortalte Melissa meg ogs at hun ikke stoler p andre enn Gud. Verken venner eller familie. Jeg finner det litt rart at man da skal legge all tillitt p noen som ikke er fysisk tilstede, mens en ikke skal stole p venner og familie som vil deg godt. Forklaringen jeg fikk da jeg fortalte henne dette, var at Gud er s stor at han kan strekke til over alt, og han vil aldri skuffe deg, noe en vanlig venn eller forelder kan gjre, f.eks ved ikke ha tid til deg nr det trengs som mest. Egentlig et godt argument, men jeg greier ikke tro p det selv, og syns det fremdeles blir rart avhenge av noe man ikke vet er til stede. Men det er vel det tro handler om kanskje?

I religionstimene p vgs lrte vi om det ondes problem; hvordan kan det finnes s mye vondt i verden, nr Gud bare er god? Snn jeg n har forsttt det ut fra mine romkameraters forklaringer, er det snn at verden er styrt av djevelen, men nr det skjer noe godt, er det Gud sin fortjeneste, og han har da greid bekjempe djevelen. Nr det skjer deg noe godt, vet du alts at det er Gud som har gitt deg det. Det jeg da lurer p, er hvordan folk i rurale omrder som i townshippene her i Sr-Afrika, kan tro p Gud nr de da ser at "djevelen" hersker s mye som det den da gjr hvis det er han som forrsaker alt det vonde.. Jeg syns ogs det er en litt dramatisk mte se verden p, men det kan kanskje vre svaret p det ondes problem?

Ut i fra gudstjenesteopplevelsen jeg har hatt, avhenger mange sitt liv av Gud. Selv om de ikke har "mtt" Gud, gr de og venter p et tegn fra han, for skjnne at han finnes. Samtidig er det noen som mener at Gud er grunnen til at de er der de er i dag. Men da skjnner jeg ikke helt.. Det er vel du som har ftt deg dit du er i dag? Det er du som har jobba hardt, ftt gode karakterer, skt p jobben du nsket, ftt jobben du nsket, funnet deg familie osv? Er det ikke litt svakt skylde p Gud for noe du selv har oppndd?

 

Samtidig syns jeg det er veldig bra at folk har noe strre tro p nr de er vokst opp i fattigdom, og at de har tro p at det kan bli bedre! Det gir en kanskje mer livsglede, og motivasjon til holde p med det en gjr, uansett om det er sitte ute p en krakk og vente p et tegn fra Gud, eller jobbe som sikkerhetsvakt p et gatehjrne i byen. Det som ogs er veldig fascinerende er at vi ikke vet om det som evt er strre enn oss. Kanskje kan det hende mirakler, kanskje hjelper det be for at en person blir frisk, men samtidig er det vel medisinene, kroppstilstanden og immunforsvaret som avgjr om en blir frisk eller ikke? Det er vel hardt arbeid som gjr at du fr 6 p prven, latskap som gjr at du kommer for sent til skolen, og naivitet som gjr at du blir frastjlet din andre telefon p to mneder.., eller er det en grunn til at alt skjer?

 

Vietnam

P sndag kom vi hjem etter en laang flytur fra Vietnam - Dubai, fem timer mellomlanding i Dubai og en lang flytur fra Dubai - Durban. Fem timers tidsforskjell gjorde det heller ikke mye bedre, men n begynner det g greit her. I gr var vi i en township p et mte med LAG for f ferdig sknaden osv til sponsorene som skal bidra konomisk til hygieneprosjektet. I dag fikk vi fri ettersom noen var syke, og har tenkt til klippe oss seinere i dag. Tenkte uansett at jeg kunne fortelle litt mer fra resten av Vietnamoppholdet;

P onsdag ble vi henta av en turistbuss og dro litt utenfor byen til Cu Chi tunnels, tunneler som ble brukt under Vietnamkrigen. Det var veldig kult se forskjellige groper, feller og tunneler som ble brukt under krigen, men jeg ble litt usikker p om det faktisk var ekte det vi s, eller om det bare var lagd for tjene penger. Vi fikk g litt ned i en av tunnelene, noe som var veldig ekkelt og skummelt. I 40 m gikk vi under bakken, men nesten totalt mrke, veldig drlig luft, og vi mtte g med knrne byd hele tiden. Det var likevel en veldig kul opplevelse. P kvelden dro vi ut og mtte Kine, Mille, Marte Maria og Nora fra Sr-Odal, som er p backpacking. Det var veldig koselig mte folk hjemmefra, og endelig f snakket norsk med flere enn Hvard. Denne kvelden greide jeg ogs miste det siste bankkortet mitt, s n har jeg ingenting annet enn telefonen min ;)


Forskjellige feller


Liten del av tunnelen 

P torsdagen sov vi lenge, og gikk til Ben Tanh marked der jeg endelig fikk kjpt meg en sikker magetaske til ha under klrne, selv om jeg n nesten ikke har noe ha i den? Markedet var kjempestort og med alt mulig man kan tenke seg. Etter markedet dro vi p spa og fikk se menyen og ble servert te. Men da vi fant ut at de ikke tok kort, mtte vi finne en minibank og ta ut penger, noe som viste seg vre vanskeligere enn forventet. Det var massevis av minibanker overalt, men ingen ville ta kortet til Hvard. Etter ha gtt lenge og nesten gitt opp, fant vi endelig en minibank som virket, og fant et annet spa i nrheten. Det var veldig billig og veldig digg.



P fredagen kjrte vi til Bitexco Financial Tower, den hyeste bygningen i Ho Chi Minh, og kjrte opp til sky deck. Der vi fikk vi utsikt over hele byen, og drakk alt for dyre og vonde drinker. Etter dette dro vi til et kjpesenter og s litt der, og kjpte masse souvernirer. P kvelden dro vi ut til forskjellige steder. Frst dro vi p en homseklubb der det var stort show med transer som hadde kledd seg ut i store kostymer og som lip synca forskjellige sanger, noe som var skikkelig kult og morsomt se p. Vi dro ogs til bargata der vi beskte en whiskeybar drevet av en amerikaner. Baren var veldig liten og intim, men veldig kul, i tillegg til at de solgte lamper som jeg selvflgelig mtte dra tilbake dagen etterp for kjpe. Til slutt endte vi p en kul, men litt shady klubb. Der var det mange europeere, blant annet briter og tyskere. Musikken der var ganske drlig, men utsikten fra terassen var veldig fin, i tillegg til at de hadde banantrr stende ved baren, s da vi ble sultne kunne vi bare spise bananer derfra. Mens vi kjrte fra sted til sted s vi ogs en del uteliggere, i tillegg til at jeg s mange som satt oppe klokken fire om natta og brettet aviser til dagen etterp. Mange syklister var ogs se midt p natta.

 



P lrdagen rakk vi akkurat st opp, pakke sammen alt, og sjekke ut i tide. Vi spiste frokost ute, og handla litt p et senter, fr vi bestemte oss for dra tilbake p det frste spaet vi egentlig skulle p. Etter dette dro vi tilbake til bargata for kjpe lampa fra baren vi hadde vrt p dagen fr. Vi spiste, og dro deretter til hotellet. Der bada vi en siste gang i bassenget, og fikk dusja fr vi ble henta av uber og kjrte til flyplassen. Hele flyturen gikk veldig bra, bortsett fra at flygningene var veldig lange, og vi mtte vente i fem timer p flyplassen i Dubai. Da la vi oss p gulvet og prvde sove, men vanskelig da vi var redd for bli frastjlet ting, i tillegg til at det var fryktelig kaldt der. Vi endte derfor i hver vr stol p Burger king og halvsov begge to.

 

Det var veldig godt komme hjem hit p sndag. Mens vi var i Vietnam var Rowan hjemme i Cape Town, noe han fremdeles er pga. et event han mtte delta p. Det blir gy f han tilbake hit, og fortsette programmet her i Sr-Afrika. Samtidig begynner jeg glede meg til komme hjem og treffe igjen alle!

Ho Chi Minh city

N er det lenge siden sist, og litt har skjedd i Durban, men det forteller jeg om seinere, for n er vi i Vietnam!

P lrdag kom vi fram til Ho Chi Minh (Saigon), Vietnam, etter to lange flyturer. Vi fant hotellet og spiste norsk laks p en restaurant i nrheten. Vietnam ligger fem timer foran Norge, som gjorde at vi sov veldig lenge p sndag. Vi gikk til et turistkontor og bestilte to turer, fr vi gikk til Ho Chi Minh square. Der fant vi et gammel leilighetskompleks som n er gjort om til restauranter, og spiste middag der. Vi satt p balkongen og p rekkverket hadde de lagt en gammel takrenne som de hadde fylt opp med vann og masse smfisk. Da vi satte oss der, l det en fisk som hadde hoppet ned fra takrenna, s jeg var litt redd for f fisk i maten... Maten var god, men mens vi satt og spiste, kom det et kraftig regnvr. Vi kjpte oss regnponchoer da vi skulle g tilbake til hotellet, men ble likevel klissvte p beina da gatene nrmest ble omgjort til elver og innsjer. Jeg har aldri sett s mye regn fr, men n er det ogs regntid her, s har vel noe med det gjre. 


Utsikt fra restauranten. 
 


Er massevis av snne bord og stoler p alle fortau her i byen. I flge de vi har snakket med er det fordi det ikke er lov med stoler og bord p fortauet, s hvis politiet kommer, er det lett fjerne det.
 

I gr stod vi opp tidlig og ble henta av to jenter som skulle kjre oss rundt p scootere i noen timer, for se byen. Scootere er det mest brukte transportmiddelet her i Vietnam, bde fordi det er billigere, men ogs fordi veiene er, p enkelte steder, s sm at det er lettest komme fram med det. Vi beskte frst Notre Dame- katedralen, som er en av de gjenvrende bygningene fra tiden som fransk koloni, et palass og et marked. P markedet fikk vi smake p to forskjellige desserter; en yoghurtlignende rre, og en ekkel kaffepudding som svidt gikk ned. Etter markedet dro vi til en minnestatue for en vietnamesisk buddhistisk munk som fyrte p seg selv og dde i 1963, som en protest mot forflgelsen av buddhistene som ble utfrt av de Sr vietnamesiske myndighetene. Etter dette fikk vi sukkerrrjuice og dro videre til China Town og s p et tempel der. 


Fisk p marked


Minnestatuen


Tempel

Det var veldig kult oppleve byen fra scooteren, men da vi kom hjem lukta vi veldig eksos, noe som ogs sier noe om hvor forurenset det er her. Dette ser man ogs p menneskene her, og spesielt damene; de fleste bruker nemlig munnbind. Vi har ftt to forklaringer p dette, og det er at de beskytter seg mot den forurensede luften, men den andre forklaringen er at de vil unng s mye sollys som mulig, slik at de kan ha hvit hud. Det er nemlig snn at hvis man har litt mrkere hud, blir man sett p som fattig fordi man da viser at man jobber under sterk sol og drlige forhold for kunne overleve. Spesielle tanker, men tanken er at den ideelle huden er hvit... 


 

Vi gikk ut for sjekke nattelivet her i Saigon i gr. Det var helt okei, men siden det var mandag var det ikke s mye liv. Vi traff noen som vi var med hele kvelden, og opplevde litt av vietnamesisk og asiatisk kultur, da vi satt p bittesm stoler p fortauet mens vietnamesiske damer med hatter kom forbi og skulle selge oss souvernirer, i tillegg til at det var satt opp TV bak pissoaret p det ene toalettet vi var p. Det var litt kult oppleve, det som derimot ikke var kult, var hjemturen. Mens Hvard og jeg gikk og planla uka videre ALENE p fortauet, kom det plutselig en scooter p siden av meg og rska av meg veska. Jeg ble ganske sltt ut av det, og vet ikke helt hvordan jeg reagerte, men etter ganske kort tid fikk jeg tatt opp telefonen min som hadde falt ut av veska, fr mannen kjrte av grde med veske, to bankkort og en del viatnemesiske dong (som forresten har sjukt liten verdi. 1kr er 2703,66 VND). Jeg ringte mamma og pappa med en gang, og de sperret kortene etter to minutter, s mannen har ikke ftt mer enn noen vietnamesiske dong, og jeg er s glad for at jeg greide redde telefonen, snn at jeg ikke mtte kjpt meg enda en ny... Likevel syns jeg det var en veldig ekkel opplevelse. En ting er merket at noe ikke er i veska lenger, men merke at noen tar noe fra deg, var veldig skummelt. Jeg ble veldig frustrert, irritert og lei meg. Bde fordi det er litt jobb fikse nye kort, spesielt nr de m sendes til Sr-Afrika, men ogs fordi at jeg ble veldig overraska over hvor lett det virket vre for mannen p scooteren, og jeg syns det er flt at folk skal oppfre seg snn, samtidig som at det er ille tenke p hvorfor folk gjr som de gjr...Det mest ironiske var at jeg hadde kjpt to lykkearmbnd av en dame rett fr vi gikk fra baren.. 

I dag ble vi henta tidlig og ble kjrt av to guider et stykke unna byen og ut p landsbygda. Der tok vi bt ut p en halvy og fikk oppleve veldig fin natur, fattigdom og primitive levestandarder, vietnamesisk mat, samt ulike transportmter. Vi satt p i typisk vietnamesisk bt og kjrte i elva Mekong delta gjennom masse grnt kratt. Veldig kult. Satt ogs p med hest og kjerre, men ikke helt p samme mte som i Norge. P ya driver de med mye bier, s  vi fikk smake honningte og honningkrem, som visstnok skal vre veldig bra for huden. Vi hadde en veldig trivelig guide, som med en imponerende engelsk (som forvrig er en mangelvare i Vietnam), kunne gjre rede for ya og svare p sprsml fra Vietnams syn p abort, klimautfordringer og propagandaen fra myndighetene. Vi fikk en stor fin lunsj med en hel fisk, kylling, ris, vietnamesiske pannekaker, scampi og vrruller som ble lagd mens vi s p, og p vei hjem fikk vi fersk kokosnttmelk, noe landet produserer mengder av hvert r. 






Vietnamesisk mat. Den runde ballen til hyre er ris som blir klippet opp og brettet sammen til et slags stt flattbrd



 

Vietnam virker s langt som et veldig fint land med mye by p, selv om ikke styresettet ikke virker vre helt optimalt, og vi gleder oss til oppleve mer!

En mned i Sr-Afrika

N er det lenge siden sist, men lite wifi gjr det ikke s enkelt. Siden sist har det skjedd litt, men ikke s veldig mye. 

P fredagen og lrdagen i starten av mneden var vi med p National Council for YMCA South Africa. Dette var et slags rsmte der de gikk gjennom forskjellige hendelser, konomi osv i ret som har gtt. Det ga oss ikke s mye, men kult ha vrt med p, og se litt mer hvordan YMCA jobber. P fredagskvelden var vi med p gallamiddag. Det var god mat, i tillegg til at vi fikk se forskjellige opptredener av ungdom i YMCA og hre rrende historier om hvordan YMCA hadde hjulpet dem.
 



Forrige uke var ikke spesielt spennende. Hvard og jeg brukte en del tid p oppgava til HiOA, vi var begge sjuke, og p torsdag dro vi til den mest kriminelle townshippen i durban. Her var det minimalt med hvite mennesker, s Hvard og jeg fikk en del blikk, noe vi ikke fr p vei til kontoret lenger, ettersom folk kjenner oss igjen. I townshippen var vi med p Y-zone. Dette er en slags SFO-ordning som holdes hver dag fra 15-17, hvor barna kan f hjelp med lekser. Ettersom det var spring break forrige uke, ble det holdt holiday programme fra 10-17, der barna skal mtes og ha det gy sammen i et trygt milj. Hvard og jeg syns det var veldig lite strukturert, og de to lederne hadde ikke s mye de skulle ha sagt, men det virket som barna hadde det gy, og gjorde mye ute av det lille de hadde. De lekte blant annet stolleken og SA's got talent. 




YMCA i den mest kriminaliserte townshippen i Durban. Her bor det ogs en del folk.

P fredag hadde vi zulutime fra 09.00, men african time slo inn, s lreren kom ikke fr 10.30.. zulu er et veldig vanskelig sprk, og veldig annerledes enn norsk, med massevis av rare lyder, s tar en tid virkelig lre noe. Etter en lang dag med bare zulu dro Hvard og jeg til et stort kjpesenter i utkanten av byen. Kjpesenteret var kjempestort og veldig fint. Kontrastene her er store! Her i Sr-Afrika har de en nettside nesten som finn.no, som jeg oppskte og fant en brukt iPhone som en dame solgte, og traff da henne og familien hennes p dette kjpesenteret og kjpte den av henne. P lrdag lagde jeg pannekaker som hjemme, noe som var veldig godt. Her spiser de pannekaker med sukker, kanel og honning, godt, men veldig stt.


 

P sndag ble jeg med de to kristne jentene i kirka. Det var en ny morsom opplevelse! Jeg hadde ftt beskjed p lrdagen om at gudstjenesten begynte09.00, s stod da opp tidlig for rekke dette, og ble veldig stressa da vi ikke hadde gtt fra huset 09.10...  Etter ha gtt en stund kom vi til "kirka", som viste seg vre i en storsal p Glenwood High School. Der var drene pne og alle i full gang med sang. Det var veldig "hallelujah" stemning, der noen dansa, andre holdt armene sine opp som om de kommuniserte med Gud, noen holdte den ene armen opp, mens noen trket trer. Var veldig interessant se hvor engasjerte folk var. Etter mye sang gikk barna ut og hadde sndagsskole, mens det var en mann som snakka veldig engasjert om sosial rettferdighet og hva kristendommen kan gjre osv til resten av forsamlingen. Denne kirken var veldig flerkulturell med indere, hvite og svarte, noe som var fint se. Det er veldig mange forskjellige kirker her i Durban, s vi skal prve f sett noen andre typer ogs!


 

Denne uka har vi jobba veldig med HiOA-oppgava og fikk endelig levert natt til onsdag, noe som er veldig deilig n! Vi er ferdig med hygienetestingen med LAG, s n skriver vi rapporter fra de tre skolene og sknader om penger fra ulike sponsorer, noe som har gjort at denne uka har vrt veldig avslappende (/kjedelig). I gr begynte jeg trene p treningssenteret Y-fit som ligger i kontorbygningen. Var veldig annerledes enn hva jeg er vant til fra Nord-Odal, der det ikke er s mange i tillegg til at man kjenner de fleste. Her var det stappet med svarte veltrente menn, s flte meg ganske hvit og ikke helt komfertabel da jeg kom inn der, men ble bedre etterhvert. Det var ikke s mange treningsapparater der, men de tilbyr "boot camp" og aerobic s kommer nok til prve det etterhvert. 


 

I dag sov vi lenge og hadde ikke annet program enn skrive rapportene og sknaden for LAG ferdig til i morgen (noe som enn ikke er gjort..). Hvard og jeg gikk en tur til et lokalt "kjpesenter" og dro derfra til South Beach hvor vi kjpte is og gikk langs strandpromenaden og endte p north beach og Moses Mabhida Stadium. 


 

Ellers er vret fremdeles ikke bra, s brunfargen jeg trodde jeg skulle ha innen n, er fremdeles ikke til stede... men siden det er s positivt vre hvit her s skal jeg vel ikke klage? Jeg fortalte Rowan (sr-afrikaneren) om at hvite nordmenn ofte drar p ferie for sole seg og bli brune, noe han syns er veldig komisk nr svarte afrikanere kjper blekestoffer for bli hvitere.. Hvard og jeg har blitt veldig obs p farger og raser mens vi har vrt her, og nevner ofte hvilke rase eller farge noen har, uten at det er relevant i det hele tatt. Jeg syns det er ganske ille, men er vel en del av den sr-afrikanske kulturen. Rowan har ogs fortalt om svarte menns holdninger til europeiske og hvite kvinner, noe jeg blir sjokkert over. I tillegg er det liksom greit stjele fra hvite ettersom de bare kan skaffe seg nye ting, mens for de svarte er det vanskelig. 


Durban sentrum i gr

Jeg har ogs blitt mer obs p verdisakene mine. Enten har jeg bare med meg europristelefonen (kalles moviestar her, ikke vet jeg hvorfor), eller s har jeg med bde iPhonen og europristelefonen slik at jeg kan gi sistnevnte fra meg hvis noen kommer og krever telefonen min. Da jeg skulle kjpe telefonen min mtte jeg betale cash, og da Hvard og jeg hadde tatt ut penger la jeg de i trusekanten for vre p den sikre siden... Man kan jo kanskje bli litt paranoid av bo her og :(

Er ogs litt kjei for tiden, da det ikke skjer s veldig mye, samtidig som det er skremmende hvor fort tiden gr! Jeg har ikke hjemlengsel og vil ikke hjem, men vil f s mye ut av oppholdet som mulig. Jeg er vant til ha mye gjre hele tiden, men her blir det mye venting, flytting av avtaler, som p tirsdag da vi ikke kunne dra p jobb fordi det var demonstrasjoner i sentrum. Det er deilig kunne sove lenge, men det hadde ogs vrt deilig st opp til normal tid, dra p jobb, GJRE noe annet enn krysse av skjemaer og observere. Det tar ogs p  bo sammen med fem andre, nr vi kommer fra forskjellige land, forskjellige hjem med forskjellige verdier og syn p andre mennesker, og nr ikke alle er like flinke til rydde opp etter seg. lage mat er et ork, og ender fort med steke seg en plse eller spise ferdigsuppe. P en annen side er det ogs en opplevelse i seg selv bo for seg selv uten foreldre og uten privat space (bortsett fra nr man sover), noe jeg vel m bli vant til.

 


En idyllisk middag forrige helg

Vi har ikke s mange uker igjen i huset, noe som egentlig er litt trist og som betyr at vi bare kommer nrmere og nrmere hjemreise :( Neste fredag drar Hvard og jeg en liten tur til Asia og Vietnam, noe som betyr hotell, rent gulv og kun norsk tale i en uke! Det blir veldig morsomt, og da kunne sammenligne det litt med her vi er n, i tillegg til at et nytt land kan krysses av lista. Nr vi kommer hjem derfra har vi en uke til (tror jeg, blir sikkert endra..) i huset, og s drar vi til Cape Town og PE, og etter det skal vi bo i samme bygningen som kontoret er, p hvert vrt rom, noe som blir deilig og rart. 

-Ingrid

Hverdagen i Durban

Her i Durban er  ting ganske annerledes fra hva vi er vant til i Norge. bo i en s stor by, og faktisk bo i et nabolag, er noe helt nytt for meg, men jeg liker det veldig godt! Selv om Sr-Afrika er beryktet for sin kriminalitet, fler jeg meg veldig trygg, men ogs litt innesperret innenfor to stengte porter. Vi har ftt beskjed om aldri g alene uansett hvor du er, noe jeg syns er litt kjedelig, ettersom det hadde vrt fint kunne ta bussen til butikken for kjpe det man trenger, uten mtte dra med seg en til? men det funker, og man blir hvertfall aldri ensom!

 

Ellers opplever vi veldig mye african time; alt gr veldig sakte, og ikke alt er like godt planlagt, men vi blir mer og mer vandt til det. Internettet vi fikk dagen etter vi kom til Sr-Afrika ble brukt opp etter fem dager, s n stresser jeg litt med hvordan vi skal f levert HiOA-oppgaven om nesten bare en uke!!! N er det vr her, s det er mye regn og vind og ikke s veldig varmt enn. Til jobb kjrer vi enten buss eller taxi, som er hvite fullstappa minibusser med fryktelig hy musikk, hvor man viser opp pekefingeren for vise at man skal til sentrum, eller gjr en blgebevegelse med henda hvis man er i en annen by og skal til Durban. Jeg syns det er veldig kult kjre taxiene, men man m til tider vre tlmodig ettersom de, til steder langt unna, ikke kjrer fr hele taxien er stappa full (15 mennesker ca). Det kan ta 5 minutter, eller det kan ta en time? Noen av taxiene er ogs veldig sm og gamle, men det skal stappes inn like mange mennesker der som i de litt strre taxiene. Jeg tok en snn liten taxi p onsdag, og var redd hele greia skulle falle sammen. Uber (taxi-konsept med bestilling p app) er ogs et veldig enkelt og greit fremkomstmiddel, men vanskelig for meg n ettersom jeg ikke lenger har en smart phone. At vi er i Afrika er til tider litt vanskelig forst, da vi bor i et veldig fint nabolag og har utsikt til skylinen rett utenfor huset, men da vi er i sentrum er det noe annet; der er Hvard og jeg de eneste hvite, til tross for at det er veldig mange hvite i dette landet. I restaurantgata i nabolaget vrt var det den kvelden vi var der, hvite p den ene siden av gata, og svarte p den andre siden, noe som sjokkerte meg litt.  P vei til og fra kontoret ser vi mange hjemlse, og en dag da Hvard hadde kjpt seg mat p KFC som han spiste p vei hjem, ble han en stund forfulgt av en mann som lurte p hvordan brusen hans smakte.. P bilveiene gr det noen tiggere, og da vi kjrte hjem en dag, satt det en mann p knrne midt i veien og ba? Det er ganske vondt se, og ogs at sm barn m g rundt og tigge.


taxi sett fra en annen taxi
 

Men selv om det er mye som er vondt se, og mye som burde vrt bedre, er det ogs mye eksotisk og fint med Durban. Huset vrt har en veranda ut til en hage der det visstnok er noen aper. Kakkerlakker har vi sett, veldig mye tusenbein, bde inne og ute, og spesielt nr det regner eller dagen fr det skal regne. Folk er s hyggelige og pne mot hverandre til forskjell fra Norge. De fleste vi mter hilser og spr hvordan vi har det, lurer p hvorfor vi er her osv. Ubersjfrene forteller oss steder vi br beske, og hvor man er trygg og ikke er trygg, og det virker som at folk bryr seg om andre enn seg selv. Men jeg har ogs blitt fortalt at jeg ikke m vre s naiv, for enkelte har motiver for hvorfor de er s hyggelige. De vi har mtt og fortalt hvor vi er fra, syns det er s kult at vi er fra Norge, og en ubersjfr vi kjrte med ble veldig ivrig og nevnte flere ganger at vi var de frste nordmennene han hadde truffet noen gang, da vi fortalte han hvor vi var fra. Til tross for kriminalitet virker det som sr-afrikanerne har veldig mye tillitt til hverandre, f.eks er det ingen som spr om penger nr man setter seg inn i det overfylte taxiene, men det blir forventet at man betaler for seg. Da sender man pengene gjennom alle som sitter foran seg, og den passasjeren som sitter foran, veksler og srger for at alle fr tilbake det de skal ha, noe jeg syns er veldig kult!


"utsikt" fra taxistasjonen 

Hittil liker jeg byen veldig godt, og er glad vi bor her og ikke i Johannesburg. Seinere skal vi til Cape Town og Port Elizabeth, og jeg gleder meg virkelig til oppleve mer av hva dette landet har by p, bde p godt og vondt. 

Ekukhoselini primary school

I gr var bde Hvard og Rowan syke, s opplegget med beske en skole og sjekke hygienen der, ble avlyst ettersom jeg ikke fr lov til kjre taxi alene. Da ble dagen brukt p sitte p kontoret med de to kristne jentene vi bor med, og prate og stirre i veggen i tte timer ;) Det positive var at jeg fant ut at jentene er veldig hyggelige, selv om jeg p tirsdagen hadde en lang samtale med hun ene om kristendommen, Gud, himmel og helvete, som jeg ble litt skremt av. Det var en veldig interessant samtale, men til tider ogs skremmende hre hva hun mente om forskjellige ting, og hvor grundig hun hadde tenkt gjennom alt her i livet?

 

I dag dro Hvard og jeg til en annen del av townshippen vi var i p tirsdag, og beskte Ekukhoselini primary school sammen med medlemmene av Luganda LAG (Local action group p stedet Luganda). Vi fikk hre om hygienetesten som ble gjort p en annen skole i gr, og det hrtes veldig ille ut, men p skolen vi var i dag var det ganske greit. Da vi kom var det lunsj, og vi fikk se hva de fikk spise, noe som s veldig godt ut. Vi gikk gjennom klasserommene hvor det er mellom 30 og 45 barn p et klasserom som er beregnet for ca 20 elever i Norge, men de var ganske fine; Gulvet og veggene var reine, de fleste vinduene var hele, lyset i taket funket, og i alle rom var det massevis av informasjonsplakater om alt fra befolkning i Cape Town og Durban, til advarsel mot alkohol og narkotika, til gangetabellen og tall skrevet p zulu. Toalettene var ogs veldig greie, og til forskjell fra de vi beskte p tirsdag, var det toalettpapir p de fleste toalettene, og vannkranene fungerte. Barna var ogs veldig nysgjerrige p Hvard og meg ettersom de trolig nok ikke ser s mange hvite til vanlig.




Etter hygienetesten p skolen gikk vi litt, og haiket (noe som tydeligvis er vanlig) til huset til han ene i gruppa, og satt da fem personer i baksetet i en liten bil. Det var veldig fint komme hjem til han og se hvordan han bodde; p en eiendom med huset til sstra og familien hennes p den ene siden, og det veldig lille huset til broren p den andre siden. Huset til han vi beskte, var veldig lite og hele huset var p strrelse med soverommet mitt hjemme, der han hadde en seng, pc og produksjonsutstyr, komfyr, matskap og klesskap, og et bad i naborommet. Vi spiste god lunsj p gulvet, og hilste p den ste neven til han vi var hos. Med besket i townshippen med skur, sm hus, sppel, sm lokale kiosker i nrmest sm murbokser, og gateselgere mens vi venter p taxien, har jeg virkelig skjnt at vi ikke lenger er hjemme i Norge eller et annet vestlig land. Jeg blir ogs s imponert over de sm barna som virker s selvstendige og leker alene p gata; I dag s jeg en som hadde festa en malerull p en trepinne og lekte med den, heller ikke noe man ser veldig ofte i Nord-Odal.



Etter lunsj tok vi taxi tilbake til byen igjen, og i sentrum fikk jeg endelig rapportert til politiet om telefonen min! Da jeg skulle fylle inn skjemaet, reagerte Hvard og jeg veldig p at man skulle fylle ut hvilke rase man er! Var veldig fint f fikset det snn at jeg kan f sendt alt til forsikringsselskapet, og politibesket var en ny og grei erfaring ha med seg.

Johannesburg

P fredag tok Hvard og jeg flyet til Johannesburg, etter spontant ha bestilt billetter p torsdagen. Flyturen gikk bra, og hotellet vi kom til var veldig fint. Der var det en klubb p taket med utsikt over det meste av byen. kjre ute p fredagskvelden var en opplevelse i seg selv. Gatene var fulle av sppel, og p noen omrder kunne vi se uteliggere ligge p rekke og rad p gata. Da skjnte vi virkelig at vi ikke var i Norge lenger. Vi opplevde noen utesteder hvor de fleste var svarte, for i likhet med Durban holder de hvite menneskene seg til sine egne omrder og unngr sentrum.

P lrdagen dro vi til Mandelas House i Soweto. Soweto er et fattig omrde, men turistnringen har gjort at hvertfall den gata som Mandelas hus ligger i, ser ganske grei ut. Vi fikk en omvisning i huset, og hrte litt om hans historie. Denne dagen var det ogs Heritage day, en kulturell dag, s de fleste gikk rundt i sine stammedrakter. Fra Soweto tok vi en av de typiske taxiene her, noe som er veldig uvanlig for de hvite menneskene. Vi stoppet midt i byen og gikk i gatene, der vi var de eneste hvite menneskene? Vi gikk til et kjpesenter og tok tur opp til det hyeste trnet i Afrika, og fikk se utsikt over hele byen fra fire forskjellige kanter. Fra to av kantene minnet det om utsikten fra Rockefeller center i New York, mens fra to av de andre kantene var det mer fattig og mer som landsbygda eller et industriomrde.

Mandelas seng 


Mann med zuludrakt 

 
Utsikt fra den hyeste bygningen i Afrika

Johannesburg er virkelig en travel by med helt sjukt mye folk, og da vi skulle g hjem til hotellet kom det plutselig en mann og holdt meg i hnda, og da vi kom nrmere hotellet gikk vi forbi en stor forsamling der vi igjen var de eneste hvite. Da kom det en mann bort til Hvard og begynte ta p huden hans, og vi fikk veldig mye unsket oppmerksomhet.

P kvelden dro vi til nabobyen Pretoria for beske en bra klubb i Sr-Afrika. Stedet var veldig fint, og det var kult oppleve noe helt annet enn det festlivet hjemme har by p, med blant annet transseksuelle i brudekjoler. Vi snakka med noen som kom fra byen, og ble ganske overrasket over at de fleste snakker Afrikaans, selv om det blir sett p som apartheidsprket. En annen ting vi la merke til, var alle de svarte som jobbet i baren, og alle de hvite som var der for feste..

 

P sndagen dro vi til Apartheidmuseet, som var et veldig fint museum med masse informasjon om Nelson Mandela, Apartheid og segregering. Vi leste mest om Nelson Mandela, og reagerte litt p glorifiseringen; han gjorde det og det, han var ydmyk, han var snill, han var vennlig, han redde senga si selv, han var tidenes mann osv. Etter dette dro vi p et tivoli som l rett ved siden av, stod masse i k, kjrte en del karuseller, og hadde det veldig gy fr vi tok flyet tilbake til Durban.

 

 


 

Hotellet vi sov p, l i finansdistriket. Der var det ca. ingen i gatene, og omrdet ble sett p som utrygt.. De som jobbet p hotellet ble imponert over at vi hadde kjrt taxi fra Soweto til sentrum, og mente at vi ikke burde bevege oss mye p gata p sndagen ettersom det da var ekstra utrygt. Er derfor veldig glad for at vi bor i Durban og ikke i Johannesburg, men var veldig fint f oppleve byen!

Oppdatering

N er det lenge siden sist, men her gr det bra. Forrige uke fikk vi litt mer gjre. P kontoret har vi vrt med p skalt S2C training ? from subject to citizen, som er et kurs for frivillige rundt om p forskjellige YMCA kontorer her i Durban, som et hjelpemiddel for ke pvirkningen de har i lokalsamfunnet deres. P kurset tok de for seg temaer som kjnn, identitet, samarbeid, og fikk litt bedre opplring i hvordan man kan gjre seg bemerket p arbeidsmarkedet, ettersom arbeidsledigheten i landet er p 30 %. Kurset ga ikke oss CFC-deltakere s mye ettersom en del av undervisningen automatisk gikk fra engelsk til zulu, men forelesningene som kun foregikk p engelsk var ganske interessant. Det var ogs interessant se hvor mye eller hvor lite unge voksne mennesker kan om de forskjellige temaene, samt se hvordan lringsmiljet er her.

 

P tirsdag var det veldig fint vr, s etter jobb gikk Hvard og jeg en tur til stranda. Langs strandpromenaden var det et tivoli, noen restauranter, og i vannet var det masse surfere! Onsdag hadde vi fri, og gikk til en koselig gate og hang der hele dagen p forskjellige restauranter, og p kvelden dro vi p kino. Kinoen var veldig fin og minnet veldig om Norge, noe som var litt digg.  Torsdagen var veldig kjedelig, men p kvelden ble vi med zululreren vr p et dansested. Stedet var veldig kult, og hele kvelden spilte folk p typisk afrikanske trommer. Denne kvelden fikk vi ogs oppleve mer kriminalitet, for da vi skulle hjem, var ikke telefonen min i veska? Det var veldig kjipt, og mye som fremdeles m ordnes n, men samtidig er det greit ha opplevd det, og n er jeg enda mer forsiktig med hva jeg gjr og hvem jeg er med. P fredag dro Hvard og jeg en tur til Johannesburg, som er den strste byen i Sr-Afrika, for se mer av landet. Turen var veldig bra, men byen er veldig stor og litt forskjellig fra Durban, s mer om det kommer seinere.

South beach 

I gr hadde vi kun zulutimer og ellers begynt p HiOA-oppgaven som skal leveres om to uker.. I dag var vi med en lokal aktivitets gruppe - LAG, til en skole i en av townshippene her, for teste hygienen. Det var veldig interessant gjre underskelsen, og barna var veldig blide og ste. Skolen var veldig enkel, men de har ftt til mye ut av lite, og sammenlignet med det vi s p skolen i Kibera, og det jeg s i Zimbabwe i vinter, var det ganske bra. Skolen l i en township, noe jeg frst ikke skjnte. Jeg har alltid sett for meg townships som store slummer med masse sppel og drit, men skjnte i dag at det er forskjellige forhold i townshippen. Der skolen l var det ganske fint, og man skulle ikke tro at det var en township, ettersom det var ordentlig vei der, noen hadde store to-etasjers hus, og noen av menneskene hadde ganske fine biler! Men s kom vi oss litt lenger inn i townshippen, og der var det litt mer simpelt med skur som hus, sppel p gata og hner som gikk lst? I morgen og torsdag skal vi til andre steder og gjre de samme underskelsene, og p fredag og lrdag skal vi vre med p et stort formelt mte med YMCA, noe jeg tror blir veldig interessant!

skolen 



townshippen


 

Endelig i Sr-Afrika

P sndag ettermiddag, etter ha mellomlandet i Johannesburg, kom vi endelig fram til Durban. Vi ble hentet med Uber p flyplassen, og kjrte hjem til huset vrt. Der viste det seg at det var tre jenter som bodde fra fr av (ei fra Madagaskar, ei fra Zimbabwe og ei fra Sr-Afrika) og at det dermed ikke er plass til den sr-afrikanske CFC-jenta her... Huset var veldig annerledes enn det vi hadde sett for oss, og jeg var ikke helt klar for skulle leve et kollektivliv sammen med fem andre og uten noe annet rom ligge p enn en stue, men n har vi blitt vant til det og det er veldig greit.

P mandag s vi litt rundt i byen og opplevde allerede litt av kriminaliteten her. Ikke noe Hvard og jeg merket, men de andre vi var med mente det var en gjeng som fulgte etter oss en stund, og delte seg da vi kom ut av en butikk, for s prve stjele noe...

De siste dagene har det ikke skjedd s mye. Vi har ftt info ang YMCA her, fiksa sim-kort, kjpt ting til huset, opplevd mer av african time og den sjuke trafikken her.

I dag hadde vi zulutime her hjemme, fikk fri resten av dagen til handle dagligvarer, og lagde vrt frste mltid her hjemme.

Denne frste uka skjer det veldig lite snn at vi skal komme oss ordentlig til rette osv, s regner med at det skjer litt mer seinere.

Hittil virker byen veldig fin, men ikke noe jeg forbinder med det typiske "Afrika", men ligner mer p Benidorm i Spania.

Ferdig i Kenya

N er to uker her i Kenya over, og i morgen drar alle til hvert sitt land!

I gr hadde vi hele dagen p pakke, og avslutta dagen med avskjedsfest. Vi hadde "bonfire night" med grilla kjtt osv som vi spiste rundt blet, fr vi avslutta inne med underholdning. Forrige uke hadde vi skalt team building day med masse konkurranser i fire forskjellige lag, og en av oppgavene var da finne p underholdning til "festen". Laget mitt sang, dansa, og imiterte folk..

I dag dro vi fra hotellet ca 07.00 og kjrte buss i tre timer til en nasjonalpark og var p safari. Ettersom jeg var p veldig fin safari i Zimbabwe hadde jeg veldig store forventninger, og ble litt skuffa da vi bare skulle sitte i den samme bussen (med vinduer - umulig ta bilder), og ikke s verken lver, elefanter eller sjiraffer... Men naturen var veldig fin, og vi stoppa ved en veldig fin foss og tok masse bilder, fr vi spiste lunsj i sola med veldig mye hyere temperatur enn det vi har hatt hittil!

Vi var i nasjonalparken i fire-fem timer, og kjrte deretter til Nairobi. Her sover vi p et hostell ettersom folk skal dra p s forskjellige tidspunkt i morgen.

Alt tar veldig lang tid her i Afrika, og vi har allerede lagt merke til "african time", med blant annet at det er umulig planlegge hvor lang tid en kjretur skal ta, ettersom det er s sjukt mye trafikk. Til tross for mye biler i trafikken og smale veier, er folk sjuke p forbikjringer her!

I morgen tidlig gr flyet til Sr-Afrika, og jeg er veldig spent p hvordan alt ser ut, hvordan vi skal bo, og hvordan det blir dele hus med Hvard, Rowan (Sr-afrikaneren jeg skal bo med) og den sr-afrikanske jenta som vi enn ikke har truffet (ettersom den opprinnelige sr-afrikanske jenta trakk seg fra programmet, har det kommet en ny deltaker inn i programmet denne uka).

Kibera

I gr dro vi til en slum i Kibera, litt utenfor Nairobi. Vi beskte en organisasjon som heter Green Card. Organisasjonen ble opprettet i 2011 og baserer seg p frivillig arbeid som jobber med bruke sport (startet med fotball og deretter dans) som kommunikasjonsverkty til jobbe mot kriminalitet og spredning av narkotika. De nsker skape en forskjell i Kibera, og hjelper ogs med utdanne og forsvare barn, ungdom og kvinner.

 

Etter ha hrt litt om organisasjonen fikk vi beske forskjellige familier som blir sponset av Green Card. Da vi skulle g til hjemmet vi skulle til, mtte vi g mellom en del hus og kom til en slags gang som gikk mellom de forskjellige husene. Der var det folk, sppel, tiss, bekker, gjess og haner. Da vi kom fram til hjemmet til dama vi var med, gikk vi inn en liten dr og kom rett inn i en trang stue p kanskje 8m2 der det var helt mrkt, et bord, to sm sofaer, og en litt strre sofa. Ved siden av den ene sofaen var det klemt inn et slags kjkken, og bak et teppe var det visstnok en seng, men den fikk vi ikke se. Det tynne taket var laget av blget stl, og nr det regna dryppet det inn i huset. Dama fortalte at hun har to dtre og to snner, der den yngste er 7 r og den eldste er 15 r. Fr de kom til Kibera bodde de i Naivasha med faren til barna, og dama jobba p en rosefabrikk. Men da hun mista jobben og skilte seg fra mannen pga. hans alkoholproblemer, kom hun til Kibera og har etter det bodd der i 8 r. (Flte ikke for ta bilder av "huset" vi beskte, men fikk ta et bilde utenfor)


Her ser man inn i mesteparten av huset. 

Barna gr p skole og hun selger brukte klr. Hun kjper klr p et marked i nrheten og selger det i Kibera. Ettersom det er mange fattige der, er det ikke alltid hun fr betalt for klrne. Hun sa ikke noe om hvor mye hun tjente p det, men hun ga uttrykk for at betale husleia p 2000 Kenyanske schilling (200kr) i mneden, til tider var vanskelig, og at hun i lpet av en dag brukte ca. 350 schillings p livnre alle i familien. Familien blir derfor sponset av Green Card med skoleplass til det ene barnet. Hun er en sterk kvinne som skilte seg fra mannen sin pga. alkoholproblemer han hadde, og hun har n ansvaret for alle barna alene, og fortalte at hun fremdeles bryr seg om mannen og passer p han til tider, til tross for alt vondt han har pfrt henne og barna. Dama har hp for fremtiden, og hper at hun og barna har kommet seg ut av slummen innen 10 r.

 

Green Card har ogs startet en skole som vi beskte og fikk en omvisning i. Vi hilste p barna, delte ut lunsj og lekte litt med dem.

 
Her er det ene klasserommet p skolen til Green Card, der 22 elever pleier vre samlet. P bildet til hyre er det bilde av pulter for 7 personer.

Skoleveien 

 

 

 
 

Kibera var virkelig en opplevelse for livet. Det var flt se hvor lite menneskene hadde, men utrolig fint se hvor glade barna var. Det var ogs veldig inspirerende mte s sterke ildsjeler som jobber frivillig under vanskelige forhold, for at barn, ungdom og kvinner skal ha muligheter.

Fant forresten nettsiden til Green Card; http://greencardmtaani.org/  , besk gjerne og les mer om arbeidet de gjr!

Limuru

I gr var vi i kirka her, noe som var veldig annerledes enn i Norge. Presten var veldig gira og det var masse sang hele tiden, s tida gikk veldig fort. Etter lunsj dro vi til Limuru town. Limuru var snn man ser for seg at Afrika er, med masse folk, mopeder og gateboder. Vi gikk p et svrt frukt- og grnnsaksmarked hvor jeg kjpte masse frukt, og vi s levende hner og kyllinger som man kunne f med seg hjem til middag. Vi kjpte maiskolbe fra en gatebod, noe som ikke var s veldig lurt for magen... P gata solgte de parfyme, underty (bde brukt og ubrukt), sko og kjkkenartikler, i tillegg til oppkutta sukkerrr, som man fr sukker fra.


sukkerrr


P vei inn i Limuru




Grnnsaksmarkedet p hyre side


"Hovedgata" 
 

Vi gikk p et supermarked for handle litt, og da kom det tre barn og hilste p meg mens de sa noe p swahili (sprket her). Da jeg ikke skjnte hva de sa, spurte de p nytt p engelsk; kan du kjpe noe til oss? Ble litt satt ut, og hun jeg var med sa at jeg bare skulle g, men endte med at vi kjpte kake til barna. Jeg tenkte jeg kunne kjpe for jeg har jo penger, men en stund etterp tenkte jeg litt p om det egentlig var riktig. Man vil jo selvflgelig hjelpe med det man kan, men hvor mye hjelper det egentlig kjpe en kake. Samtidig fler jeg det blir litt overlegent liksom skulle komme hit fra lille Norge og tro at man kan "redde verden" eller bidra, ved kjpe en kake til 3 barn. 3 barn, av millioner som ikke har mat. Det blir jo heller ikke helt rettferdig; for alt jeg vet kommer kanskje disse barna fra "velstende" familier sammenlignet med andre, og man burde kanskje heller hjulpet noen andre... Jeg kommer sikkert til mte p flere slike situasjoner seinere, kanskje allerede i morgen. Da skal vi til Kibera, en slum noen timer herfra. Vi har ftt beskjed om at vi ikke skal gi noe til noen hvis noen spr, men heller donere penger osv som en gruppe til et prosjekt der og da trenger vi hvertfall ikke f drlig samvittighet for ikke gi noe!

 

 

"Afrika"

Da vi landa p flyplassen i Nairobi p lrdag skjnte vi med en gang at vi var i Afrika (Kenya). Det var elefantskulpturer i rundkjringene, shabby busser og typiske afrikanske trr rett utenfor flyplassen. Vi kjrte noen timer for komme til stedet vi bor p, og kjrte forbi pne sletter med massevis av kuer, et sted hvor de hadde en slags plantasje rett ved veien, og sm lokalsamfunn med sm hoteller, boder, sjapper, og massevis av mbelbutikker der alle mblene stod utstilt ute p gata. Etter hvert ble veiene fryktelig humpete og drlige, og vi kom endelig fram til stedet vi skulle bo p.

Vi bor p et hotell- og konferansesenter i landsbyen Limuru som bor 2200 moh, og her forsvant egt alle "Afrikainntrykkene". Her fles det mer ut som en campingplass i Jotunheimen. Det er et veldig fint og stort sted med masse uteomrder, men ettersom det ligger s hyt over havet er det veldig kaldt her, og verken "hotellrommene", restauranten eller noen andre hus er isolert eller har noe som helst innlagt varme, s mesteparten av tiden gr vi i ull, fleece og tepper, og p kvelden deler de ut varmeflasker... Den norske hytteflelsen forsterkes skikkelig nr vi gr ute mellom de forskjellige lokalene p kvelden, nr vaktmesterne her fyrer og det lukter bl over hele omrdet.

Jeg deler rom med Neema fra tanzania og Tainara fra brasil. Tainara kunne ikke engelsk da hun kom hit, men har allerede lrt masse! Rommene er greie, badet ser ut som en slitt gymgarderobe og flushern p do virker veldig sjelden, men ellers er alt bra :)

Lake Naivasha

Hei!

Tenkte bare oppdatere litt igjen om hva vi har gjort de siste dagene.

P tirsdag dro vi p utflukt til innsjen Naivasha, for praktisere noe av det vi lrte dagen fr om klimaendinger. P veien stoppa vi ved great rift valley, et utsiktspunkt, og kjrte videre gjennom Limuru town. Der var det masse gateliv med falleferdige boder, kuer, geiter og eseler, men menneskene rundt ser s glade ut!

Da vi kom til innsjen s vi p forskjellige planter osv, og fikk plante et eget tre. Etter dette spiste vi lunsj ved innsjen, med veldig fin utsikt, fr vi dro videre til en rosegrd hvor de planter roser som de eksporterer til blant annet Norge. Der snakka vi med ei dame som jobba med blant annet mle lengden p roser. Hun fortalte om gode arbeidsforhold, god lnn, hy trivsel, 3 uker ferie i ret, fri hver sndag og 8-timers arbeidsdag.

P vei hjem s vi masse ville dyr, blant annet giraffer, sebraer, vortesvin, antiloper og aper.

I gr hadde vi team building med masse konkurranser osv, og i dag har vi hatt lang dag med foredag om konomisk rettferdighet, og spilt masse volleyball.

Alt er bra, men gleder meg til komme videre til Sr-Afrika!

CFC- hva er det?

Heihei, jeg tenkte bare fortelle litt hvorfor jeg er p utveksling i Kenya og Sr-Afrika!

Jeg har blitt med p et program som heter CFC; communication for change. Kurset er arrangert av Kirkens ndhjelp og KFUK KFUM (norges YWCA og YMCA, kort kalt KM) og er stttet av Fredskorpset Norway. Dvs. At de 10 norske som er med p dette programmet enten skal jobbe for KM (jeg) eller Kirkens ndhjelp.

Programmet startet allerede i juni da vi seks som reiser med KM mttes for frste gang p en sommerleir p Kalvya, kalt Spekter. Der ble vi kjent med fjorrets deltakere, hverandre, og fikk bli litt kjent med KMs arbeid. Mens vi var der, var Kirkens Ndhjelps fire deltakere p en annen sommerleir i Trondheim.

I august mtte vi seks fra KM hverandre p Sunnmre Folkehgskole (SUFH) i Ulsteinvik, like ved lesund, der vi ble enda bedre kjent og lrte mer om KMs arbeid osv.

Tre dager i midten av august mtte vi endelig Kirkens Ndhjelps deltakere , da 8 av 10 begynte p HiOA (ogs med andre studenter) p et deltidsstudium kalt Global forstelse. P hele ret skal vi ha til sammen 3 samlinger p HiOA, skrive oppgaver mens vi er i utlandet + ha EKSAMEN i juni slik at vi fr 30 studiepoeng.

Etter dette hadde vi to dager i Kirkens ndhjelps lokaler med sikkerhetskurs osv fr vi alle 10 dro til Srmarka konferansesenter p kurs med Fredskorpset, med alle utvekslingsprogrammene Fredskorpset sttter.

N er vi p Forberedeleseskurs i ca. 2 uker i Kenya, sammen med alle internasjonale; Kenya, Tanzania, Sr-Afrika, Madagaskar, Brasil, Bangladesh. Etter disse to ukene drar to og to nordmenn til hvert sitt land;

Brasil, Tanzania, Bangladesh eller Sr-Afrika. Jeg drar til Sr-Afrika med Hvard, og skal da bo sammen med han og to sr-afrikanere i tre mneder.

ETTER jul blir vi elever ved SUFH, noe vi ikke er fr det. Da vil alle som er her i Kenya n, bli til "internasjonal linje". P SUFH vil vi nok lre mer om globale sprsml, samle inn penger til et prosjekt i Tanzania, men ogs dra ut i Norge p informasjonsturne bde for KM og for Kirkens ndhjelp.

Nr vi da er ferdig p SUFH i mai, har vi en eksamen p HiOA. Etter dette skal KM-folka p den samme sommerleiren som vi var p i r, og da holde foredrag etc.

Hittil virker programmet veldig veldig bra! Vi har allerede lrt masse, og av det vi har ftt hre av tidligere CFC- deltakere, har vi masse glede oss til!

Framme i Kenya

Heihei, n har endelig CFC-oppholdet begynt! P fredag dro vi til Gardermoen etter kurs med Fredskorpset Norway, sa hadet til familie, og fly til Quatar, og s videre til Nairobi i Kenya. Her bor vi p landet p et konferansesenter i Limuru. I gr mtte vi de fleste internasjonale CFC-deltakerne; 10 fra Norge, 2 fra Bangladesh, 2 fra Brasil, 4 fra Tanzania, 3 fra Kenya, 3 fra Madagaskar, og i dag kommer han ene jeg skal bo med i Sr-Afrika. Alle disse skal bo sammen p Sunnmre folkehgskole etter jul, s det er veldig fint bli kjent i 2 uker n, fr vi drar p hver vr utveksling i 3 mneder!

Ingrid Fsker

Ingrid Fsker

19, Nord-Odal

Hei, her kan du flge med p mitt r som deltaker i utvekslingsprogrammet "Communication for change" (CFC), som i hovedsak vil best av min reise til og i Sr-Afrika!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits