Johannesburg

På fredag tok Håvard og jeg flyet til Johannesburg, etter å spontant ha bestilt billetter på torsdagen. Flyturen gikk bra, og hotellet vi kom til var veldig fint. Der var det en klubb på taket med utsikt over det meste av byen. Å kjøre ute på fredagskvelden var en opplevelse i seg selv. Gatene var fulle av søppel, og på noen områder kunne vi se uteliggere ligge på rekke og rad på gata. Da skjønte vi virkelig at vi ikke var i Norge lenger. Vi opplevde noen utesteder hvor de fleste var svarte, for i likhet med Durban holder de hvite menneskene seg til sine egne områder og unngår sentrum.

På lørdagen dro vi til Mandelas House i Soweto. Soweto er et fattig område, men turistnæringen har gjort at hvertfall den gata som Mandelas hus ligger i, ser ganske grei ut. Vi fikk en omvisning i huset, og hørte litt om hans historie. Denne dagen var det også Heritage day, en kulturell dag, så de fleste gikk rundt i sine «stammedrakter». Fra Soweto tok vi en av de typiske taxiene her, noe som er veldig uvanlig for de hvite menneskene. Vi stoppet midt i byen og gikk i gatene, der vi var de eneste hvite menneskene? Vi gikk til et kjøpesenter og tok tur opp til det høyeste tårnet i Afrika, og fikk se utsikt over hele byen fra fire forskjellige kanter. Fra to av kantene minnet det om utsikten fra Rockefeller center i New York, mens fra to av de andre kantene var det mer fattig og mer som landsbygda eller et industriområde.

Mandelas seng 


Mann med zuludrakt 

 
Utsikt fra den høyeste bygningen i Afrika

Johannesburg er virkelig en travel by med helt sjukt mye folk, og da vi skulle gå hjem til hotellet kom det plutselig en mann og holdt meg i hånda, og da vi kom nærmere hotellet gikk vi forbi en stor forsamling der vi igjen var de eneste hvite. Da kom det en mann bort til Håvard og begynte å ta på huden hans, og vi fikk veldig mye uønsket oppmerksomhet.

På kvelden dro vi til nabobyen Pretoria for å besøke en bra klubb i Sør-Afrika. Stedet var veldig fint, og det var kult å oppleve noe helt annet enn det festlivet hjemme har å by på, med blant annet transseksuelle i brudekjoler. Vi snakka med noen som kom fra byen, og ble ganske overrasket over at de fleste snakker Afrikaans, selv om det blir sett på som apartheidspråket. En annen ting vi la merke til, var alle de svarte som jobbet i baren, og alle de hvite som var der for å feste..

 

På søndagen dro vi til Apartheidmuseet, som var et veldig fint museum med masse informasjon om Nelson Mandela, Apartheid og segregering. Vi leste mest om Nelson Mandela, og reagerte litt på glorifiseringen; han gjorde det og det, han var ydmyk, han var snill, han var vennlig, han redde senga si selv, han var tidenes mann osv. Etter dette dro vi på et tivoli som lå rett ved siden av, stod masse i kø, kjørte en del karuseller, og hadde det veldig gøy før vi tok flyet tilbake til Durban.

 

 


 

Hotellet vi sov på, lå i finansdistriket. Der var det ca. ingen i gatene, og området ble sett på som utrygt.. De som jobbet på hotellet ble imponert over at vi hadde kjørt taxi fra Soweto til sentrum, og mente at vi ikke burde bevege oss mye på gata på søndagen ettersom det da var ekstra utrygt. Er derfor veldig glad for at vi bor i Durban og ikke i Johannesburg, men var veldig fint å få oppleve byen!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ingrid Føsker

Ingrid Føsker

19, Nord-Odal

Hei, her kan du følge med på mitt år som deltaker i utvekslingsprogrammet "Communication for change" (CFC), som i hovedsak vil bestå av min reise til og i Sør-Afrika!

Kategorier

Arkiv

hits