En måned i Sør-Afrika

Nå er det lenge siden sist, men lite wifi gjør det ikke så enkelt. Siden sist har det skjedd litt, men ikke så veldig mye. 

På fredagen og lørdagen i starten av måneden var vi med på National Council for YMCA South Africa. Dette var et slags årsmøte der de gikk gjennom forskjellige hendelser, økonomi osv i året som har gått. Det ga oss ikke så mye, men kult å ha vært med på, og se litt mer hvordan YMCA jobber. På fredagskvelden var vi med på gallamiddag. Det var god mat, i tillegg til at vi fikk se forskjellige opptredener av ungdom i YMCA og høre rørende historier om hvordan YMCA hadde hjulpet dem.
 



Forrige uke var ikke spesielt spennende. Håvard og jeg brukte en del tid på oppgava til HiOA, vi var begge sjuke, og på torsdag dro vi til den mest kriminelle townshippen i durban. Her var det minimalt med hvite mennesker, så Håvard og jeg fikk en del blikk, noe vi ikke får på vei til kontoret lenger, ettersom folk kjenner oss igjen. I townshippen var vi med på Y-zone. Dette er en slags SFO-ordning som holdes hver dag fra 15-17, hvor barna kan få hjelp med lekser. Ettersom det var spring break forrige uke, ble det holdt holiday programme fra 10-17, der barna skal møtes og ha det gøy sammen i et trygt miljø. Håvard og jeg syns det var veldig lite strukturert, og de to lederne hadde ikke så mye de skulle ha sagt, men det virket som barna hadde det gøy, og gjorde mye ute av det lille de hadde. De lekte blant annet stolleken og SA's got talent. 




YMCA i den mest kriminaliserte townshippen i Durban. Her bor det også en del folk.

På fredag hadde vi zulutime fra 09.00, men african time slo inn, så læreren kom ikke før 10.30.. zulu er et veldig vanskelig språk, og veldig annerledes enn norsk, med massevis av rare lyder, så tar en tid å virkelig lære noe. Etter en lang dag med bare zulu dro Håvard og jeg til et stort kjøpesenter i utkanten av byen. Kjøpesenteret var kjempestort og veldig fint. Kontrastene her er store! Her i Sør-Afrika har de en nettside nesten som finn.no, som jeg oppsøkte og fant en brukt iPhone som en dame solgte, og traff da henne og familien hennes på dette kjøpesenteret og kjøpte den av henne. På lørdag lagde jeg pannekaker som hjemme, noe som var veldig godt. Her spiser de pannekaker med sukker, kanel og honning, godt, men veldig søtt.


 

På søndag ble jeg med de to kristne jentene i kirka. Det var en ny morsom opplevelse! Jeg hadde fått beskjed på lørdagen om at gudstjenesten begynte09.00, så stod da opp tidlig for å rekke dette, og ble veldig stressa da vi ikke hadde gått fra huset 09.10...  Etter å ha gått en stund kom vi til "kirka", som viste seg å være i en storsal på Glenwood High School. Der var dørene åpne og alle i full gang med sang. Det var veldig "hallelujah" stemning, der noen dansa, andre holdt armene sine opp som om de kommuniserte med Gud, noen holdte den ene armen opp, mens noen tørket tårer. Var veldig interessant å se hvor engasjerte folk var. Etter mye sang gikk barna ut og hadde søndagsskole, mens det var en mann som snakka veldig engasjert om sosial rettferdighet og hva kristendommen kan gjøre osv til resten av forsamlingen. Denne kirken var veldig flerkulturell med indere, hvite og svarte, noe som var fint å se. Det er veldig mange forskjellige kirker her i Durban, så vi skal prøve å få sett noen andre typer også!


 

Denne uka har vi jobba veldig med HiOA-oppgava og fikk endelig levert natt til onsdag, noe som er veldig deilig nå! Vi er ferdig med hygienetestingen med LAG, så nå skriver vi rapporter fra de tre skolene og søknader om penger fra ulike sponsorer, noe som har gjort at denne uka har vært veldig avslappende (/kjedelig). I går begynte jeg å trene på treningssenteret Y-fit som ligger i kontorbygningen. Var veldig annerledes enn hva jeg er vant til fra Nord-Odal, der det ikke er så mange i tillegg til at man kjenner de fleste. Her var det stappet med svarte veltrente menn, så følte meg ganske hvit og ikke helt komfertabel da jeg kom inn der, men ble bedre etterhvert. Det var ikke så mange treningsapparater der, men de tilbyr "boot camp" og aerobic så kommer nok til å prøve det etterhvert. 


 

I dag sov vi lenge og hadde ikke annet program enn å skrive rapportene og søknaden for LAG ferdig til i morgen (noe som ennå ikke er gjort..). Håvard og jeg gikk en tur til et lokalt "kjøpesenter" og dro derfra til South Beach hvor vi kjøpte is og gikk langs strandpromenaden og endte på north beach og Moses Mabhida Stadium. 


 

Ellers er været fremdeles ikke bra, så brunfargen jeg trodde jeg skulle ha innen nå, er fremdeles ikke til stede... men siden det er så positivt å være hvit her så skal jeg vel ikke klage? Jeg fortalte Rowan (sør-afrikaneren) om at hvite nordmenn ofte drar på ferie for å sole seg og bli brune, noe han syns er veldig komisk når svarte afrikanere kjøper blekestoffer for å bli hvitere.. Håvard og jeg har blitt veldig obs på farger og raser mens vi har vært her, og nevner ofte hvilke rase eller farge noen har, uten at det er relevant i det hele tatt. Jeg syns det er ganske ille, men er vel en del av den sør-afrikanske kulturen. Rowan har også fortalt om svarte menns holdninger til europeiske og hvite kvinner, noe jeg blir sjokkert over. I tillegg er det liksom greit å stjele fra hvite ettersom de bare kan skaffe seg nye ting, mens for de svarte er det vanskelig. 


Durban sentrum i går

Jeg har også blitt mer obs på verdisakene mine. Enten har jeg bare med meg europristelefonen (kalles moviestar her, ikke vet jeg hvorfor), eller så har jeg med både iPhonen og europristelefonen slik at jeg kan gi sistnevnte fra meg hvis noen kommer og krever telefonen min. Da jeg skulle kjøpe telefonen min måtte jeg betale cash, og da Håvard og jeg hadde tatt ut penger la jeg de i trusekanten for å være på den sikre siden... Man kan jo kanskje bli litt paranoid av å bo her og :(

Er også litt kjei for tiden, da det ikke skjer så veldig mye, samtidig som det er skremmende hvor fort tiden går! Jeg har ikke hjemlengsel og vil ikke hjem, men vil få så mye ut av oppholdet som mulig. Jeg er vant til å ha mye å gjøre hele tiden, men her blir det mye venting, flytting av avtaler, som på tirsdag da vi ikke kunne dra på jobb fordi det var demonstrasjoner i sentrum. Det er deilig å kunne sove lenge, men det hadde også vært deilig å stå opp til normal tid, dra på jobb, GJØRE noe annet enn å krysse av skjemaer og observere. Det tar også på å bo sammen med fem andre, når vi kommer fra forskjellige land, forskjellige hjem med forskjellige verdier og syn på andre mennesker, og når ikke alle er like flinke til å rydde opp etter seg. Å lage mat er et ork, og ender fort med å steke seg en pølse eller spise ferdigsuppe. På en annen side er det også en opplevelse i seg selv å bo for seg selv uten foreldre og uten privat space (bortsett fra når man sover), noe jeg vel må bli vant til.

 


En idyllisk middag forrige helg

Vi har ikke så mange uker igjen i huset, noe som egentlig er litt trist og som betyr at vi bare kommer nærmere og nærmere hjemreise :( Neste fredag drar Håvard og jeg en liten tur til Asia og Vietnam, noe som betyr hotell, rent gulv og kun norsk tale i en uke! Det blir veldig morsomt, og da kunne sammenligne det litt med her vi er nå, i tillegg til at et nytt land kan krysses av lista. Når vi kommer hjem derfra har vi en uke til (tror jeg, blir sikkert endra..) i huset, og så drar vi til Cape Town og PE, og etter det skal vi bo i samme bygningen som kontoret er, på hvert vårt rom, noe som blir deilig og rart. 

-Ingrid

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ingrid Føsker

Ingrid Føsker

19, Nord-Odal

Hei, her kan du følge med på mitt år som deltaker i utvekslingsprogrammet "Communication for change" (CFC), som i hovedsak vil bestå av min reise til og i Sør-Afrika!

Kategorier

Arkiv

hits