Mine oppfatninger av religion her nede

Dette innlegget er ikke ment for stte verken noen personer eller religioner, kun for f ned noen tanker og stille sprsml ved troen p noe strre, nr jeg kommer fra sekulre Norge til et land med mer tro og strre tilknytting til kristendommen.

P sndagen fr vi dro til Vietnam, ble Hvard, Melissa, Lea (de to jentene vi bor med) og jeg, med en tidligere YMCA -intern, til kirken hans i townshippen Umlazi. Kirken var en slitt bygning, like ved et supermarked og en samlingsplass, der det satt mange mennesker, og blikkene var mange da vi gikk forbi.

I kirken var det full sang, glede, trer og frustrasjon. Alle som var p besk i kirken mtte opp p scenen og presentere seg selv for resten av kirken, og fikk da stor applaus da vi var ferdige. Kirken hadde en pastor som preket p engelsk, mens en annen oversatte alt p zulu. Det virket nesten som et rollespill der de snakka til hverandre. De pekte og skreik om hverandre, og til tider virket de som de snakket til Gud som stod bakerst i kirka. . Det var helt surrealistisk, og med andre ord en veldig spesiell opplevelse for en som knapt nok gr i kirken p julaften hjemme i Norge.  

Jeg blir litt skremt over hvor mye folk legger i religion, og i denne gudstjenesten virket det som noen viet hele livet sitt til Gud. Det var blant annet en forsanger som s ut som han ble helt fortvilet eller opprrt mens han sang. Han lagde mange rare ansiktsuttrykk, og s ut som han trodde han ble connected til Gud. Samtidig var det mange andre av menigheten som grt og "kommuniserte" med Gud ved ha armene opp mot himmelen, og sa pastoren noe de flte seg truffet av, reiste de seg opp og veivet med armene.

Kirkegjengen 

Jeg var ikke helt sikker p hva forskjellen p en prest og en pastor var, men Melissa fortalte meg at en prest bare er  vanlig yrke som en lege eller lrer, mens en pastor er en som har blitt valgt av Gud. Men sprsmlet mitt er da: Hvordan vet de andre i menigheten at han er valgt av Gud? Kan flere bli valgt av Gud? Er han i virkeligheten bare maktsyk og vil ha mest si i menigheten, eller ligger det virkelig noe i det? Og hvis det virkelig ligger noe i det; hvordan merker man at man er valgt av Gud?

Det er virkelig mye jeg ikke har tenkt p fr, som omhander religion og kristendom, som jeg har begynt tenke p under dette oppholdet. Blant annet fortalte Melissa meg ogs at hun ikke stoler p andre enn Gud. Verken venner eller familie. Jeg finner det litt rart at man da skal legge all tillitt p noen som ikke er fysisk tilstede, mens en ikke skal stole p venner og familie som vil deg godt. Forklaringen jeg fikk da jeg fortalte henne dette, var at Gud er s stor at han kan strekke til over alt, og han vil aldri skuffe deg, noe en vanlig venn eller forelder kan gjre, f.eks ved ikke ha tid til deg nr det trengs som mest. Egentlig et godt argument, men jeg greier ikke tro p det selv, og syns det fremdeles blir rart avhenge av noe man ikke vet er til stede. Men det er vel det tro handler om kanskje?

I religionstimene p vgs lrte vi om det ondes problem; hvordan kan det finnes s mye vondt i verden, nr Gud bare er god? Snn jeg n har forsttt det ut fra mine romkameraters forklaringer, er det snn at verden er styrt av djevelen, men nr det skjer noe godt, er det Gud sin fortjeneste, og han har da greid bekjempe djevelen. Nr det skjer deg noe godt, vet du alts at det er Gud som har gitt deg det. Det jeg da lurer p, er hvordan folk i rurale omrder som i townshippene her i Sr-Afrika, kan tro p Gud nr de da ser at "djevelen" hersker s mye som det den da gjr hvis det er han som forrsaker alt det vonde.. Jeg syns ogs det er en litt dramatisk mte se verden p, men det kan kanskje vre svaret p det ondes problem?

Ut i fra gudstjenesteopplevelsen jeg har hatt, avhenger mange sitt liv av Gud. Selv om de ikke har "mtt" Gud, gr de og venter p et tegn fra han, for skjnne at han finnes. Samtidig er det noen som mener at Gud er grunnen til at de er der de er i dag. Men da skjnner jeg ikke helt.. Det er vel du som har ftt deg dit du er i dag? Det er du som har jobba hardt, ftt gode karakterer, skt p jobben du nsket, ftt jobben du nsket, funnet deg familie osv? Er det ikke litt svakt skylde p Gud for noe du selv har oppndd?

 

Samtidig syns jeg det er veldig bra at folk har noe strre tro p nr de er vokst opp i fattigdom, og at de har tro p at det kan bli bedre! Det gir en kanskje mer livsglede, og motivasjon til holde p med det en gjr, uansett om det er sitte ute p en krakk og vente p et tegn fra Gud, eller jobbe som sikkerhetsvakt p et gatehjrne i byen. Det som ogs er veldig fascinerende er at vi ikke vet om det som evt er strre enn oss. Kanskje kan det hende mirakler, kanskje hjelper det be for at en person blir frisk, men samtidig er det vel medisinene, kroppstilstanden og immunforsvaret som avgjr om en blir frisk eller ikke? Det er vel hardt arbeid som gjr at du fr 6 p prven, latskap som gjr at du kommer for sent til skolen, og naivitet som gjr at du blir frastjlet din andre telefon p to mneder.., eller er det en grunn til at alt skjer?

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ingrid Fsker

Ingrid Fsker

19, Nord-Odal

Hei, her kan du flge med p mitt r som deltaker i utvekslingsprogrammet "Communication for change" (CFC), som i hovedsak vil best av min reise til og i Sr-Afrika!

Kategorier

Arkiv

hits