Port Elizabeth - Cape Town

Datoen for hjemreisedatoen nærmer seg virkelig nå, noe jeg ikke liker i det hele tatt. Det er så mye mer jeg har lyst til å oppleve i dette landet, og det er så mye mer jeg vil gjøre, men samtidig har vi opplevd veldig mye, og når jeg ser alle bildene av juletrær og julelys på sosiale medier, kjenner jeg det også blir godt å komme hjem.

Uansett, siden sist har vi farta en del mer.

Den nest siste dagen vi var i Port Elizabeth, tok Sherwin (kontaktpersonen vår i PE) oss med til en pingvinpark. Jeg trodde vi skulle til en strand med massevis av ville pingviner, så ble litt skuffet da det viste seg å nærmest være et lite plaskebasseng med noen små pingviner. Men stedet er veldig bra ettersom de hjelper pingviner som har blitt syke eller skadet som en følge av menneskelig forurensing.. Vi dro deretter til det sørligste punktet, en veldig stille strand med et fyr. Vi fikk deretter se the Donkin Reserve, en stor plass med utsikt over Algoa Bay, der "The voting line statue" med Nelson Mandela er plassert, samt det største sørafrikanske flagget (som selvfølgelig ikke hang på stanga da vi var der) og mer kunst som viser historien til Port Elizabeth, samt "gravkammeret" til Elizabeth som byen er oppkalt etter. På kvelden fikk vi hilst på flere av Rowans venner han har i PE.






 



 




 

Dagen etter dro Thoko tidlig fra PE ettersom hun skulle tilbake til Durban. Vi andre tre var med og arrangerte avslutning for en av Y-zonene (SFO-lignende). Denne Y-zonen er for barn som kommer fra virkelig tragiske familier i gangstermiljøet. Hun ene jenta hadde en mor som hadde drept faren og sønnen, og som nå var sammen med en av de mest beryktede gangsterene. I tillegg hadde hun brukt narkotika under svangerskapet, noe som resulterte i at denne jenta ligna mer på en treåring enn en åtteåring? Vi klipte ut forskjellige figurer, lagde papphatter osv. Da ungene kom malte jeg dem med ansiktsmaling (så helt forferdelig ut, men de var fornøyde), og så fikk de gave, mat og godteri.







 

På kvelden tok Håvard, Rowan og jeg bussen til Cape Town i 12 timer, men som gikk relativt fort ettersom vi nå også hadde store seter og utsikt over fantastisk sørafrikansk natur!


 

1.desember kom vi fram til Cape Town, og fikk se noe helt annet enn hva vi er vandt med fra Durban. Cape Town er veldig lik en europeisk by, og da vi satt på torget og spiste lunsj, minnet det veldig om Kroatia. Samtidig var det noe nytt å se så mange hvite, og i sentrum var ikke segregeringen like synlig som i Durban sentrum, men har vel litt med hvor fint Cape Town sentrum ser ut i forhold til Durban sentrum, og hvor mer turistifisert byen er. Rowan tok oss med til Seapoint, et veldig fint område, der mange trener på strandpromenaden. På kvelden utforsket vi byen og møtte flere av Rowans venner.


Seapoint 
 

Dagen etterpå dro Håvard og jeg på sightseeing med den røde hop on- hop off bussen, som de har ca. overalt. Vi så det meste av Cape Town, og hoppet av på en fantastisk vingård der vi hadde vinsmaking. På denne sightseeingen fikk vi virkelig se segregeringen. På den ene siden av veien var det skur og bittesmå hus, mens på andre siden var det store villaer. Man kan jo tro hvem som bor hvor? på vingården så vi også bare svarte menn som jobbet med selve vindruene, mens hvite mennesker var mer å se i restauranten. Kan jo lure på lønna her og.. også ganske fascinerende å se kritthvite gamle mennesker, som garantert levde i Sør-Afrika under apartheidregimet, kjøre oppover bakkene i store Jeeper og Range Rovers mens svarte menn i blå arbeidsdresser kjører oppover i fullasta små pickuper. Med ganske ulikt formål for dagen regner jeg med..



ene siden av veien, med store fine villaer 


Andre siden av veien, township
 

På lørdag tok vi cable car opp til det kjente, og visstnok et av de sju mest fantastiske naturreservatene i verden, Tablemountain. Fjellet Cape Town er kjent for, og som man kan se fra ca alle steder av byen. Vi gikk en fin tur til det ytterste og høyeste punktet på fjellet ? hele tiden med fantastisk utsikt! Vi la oss også litt på noen steiner og prøvde å få litt farge. På kvelden dro vi ut og sjekket nattelivet, men fikk oss en del ekle opplevelser. Da vi spiste middag ble jeg virkelig provosert da den hvite gamle eieren av stedet seksuelt trakaserte den yngre svarte servitøren, og hun kunne jo selvfølgelig ikke si noe mot han. Da ville hun vel ha mistet jobben, og det er ikke så veldig ideelt når man bor i et land med 26 % arbeidsledighet.. jeg turte heller ikke å si noe ettersom jeg var redd hva han mannen kunne ha kommet til å gjøre, men i ettertid angrer jeg veldig ettersom han antagelig ikke ville gjort noe mot sine kunder. På vei fra restauranten ble vi forfulgt lenge av en mann som ville selge oss forskjellige greier, selv om vi hele tiden sa nei. Til slutt måtte vi gå inn i en butikk og være der en stund, i frykt for at han ville true oss hvis vi ikke kjøpte av han. Da vi kom ut av butikken møtte vi ei annen dame, som spurte oss om penger. Vi sa at vi ikke hadde noe, men hun fortsatte å følge etter oss i mange minutter, og smisket med ord som «honey», «sweetie» osv.. vi ble til slutt kvitt henne, men fikk høre av Rowan at ikke byen var trygg ettersom mange gangstere (er visst også en del av det i Cape Town) var ute, i tillegg til at mange akkurat har fått lønn, som vil si at klubber og barer er fullere enn vanlig. Til tross for dette fikk vi en fin siste kveld i Cape Town.






 



 

På søndag dro vi til Waterfront, et veldig turistifisert sted. Vi tok pariserhjulet, der vi fikk utsikt til mye av byen, gikk litt rundt, og spiste lunsj, før vi dro tilbake til hotellet og til flyplassen. Da vi skulle sjekke inn bagasjen, en time før avgang, kom Rowan på at han ikke hadde ID med seg... det endte med at Håvard og jeg bare måtte gå, og trodde egentlig at ikke Rowan kom til å rekke det, men rett før flyet ble stengt for ombordstigning, kom Rowan, som da hadde fått mye hjelp av en dame i innsjekkingen, lading av telefon på kontroet hennes, bilde av ID på melding, og følge til gaten og inn på flyet.


Tablemountain i bakgrunnen 
 

Vi kom hjem på kvelden, og vil ikke akkurat si at jeg har savnet å bo i det ekle huset. Vår del av leiligheten lukta gammelt mugg, og på badet lå det en svær kakkelakk som jeg ikke vet om er død eller levende, og badematta var svartflekkete og klissvåt? badet hjemme i Norge, og rensligheten, er noe av det jeg gleder meg til ved å komme hjem! Det skal bli deilig å kunne gå inn på badet uten flipflops, spise med ordentlig kniv og gaffel, gå på teppet uten å føle at du sitter igjen på det, og sette ting i oppvaskmaskinen istedenfor å måtte vaske alt for hånd, og dermed ikke behøve å vaske ting andre har glemt å vaske, for at du kan ha noe å spise av eller med!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ingrid Føsker

Ingrid Føsker

19, Nord-Odal

Hei, her kan du følge med på mitt år som deltaker i utvekslingsprogrammet "Communication for change" (CFC), som i hovedsak vil bestå av min reise til og i Sør-Afrika!

Kategorier

Arkiv

hits